Både kunder, ansatte og investorer forventer i større grad at bedrifter tar miljøansvar, som i seg selv er en god grunn til å lage et klimaregnskap. Men enda viktigere er at både EU og Norge strammer inn kravene til bærekraftrapportering, som påvirker deg og bedriften din.
For mange betyr dette et krav om å legge frem et mer detaljert klimaregnskap, som en del av bærekraftrapporteringen. I Norge treffer de nye lovkravene stadig flere typer selskaper – ikke bare de store og børsnoterte. Derfor er det lurt å starte prosessen allerede nå.
Hva inneholder et klimaregnskap?
I klimaregnskapet ser du hvor mye klimagasser som slippes ut i forbindelse med blant annet drift, transport, produksjon og energibruk.
En av de store fordelene med å føre klimaregnskap er at du faktisk får tall som viser hvor du kan gjøre endringer. Kanskje bruker du mye strøm i en bestemt del av driften, eller kanskje leverandørene dine ligger langt unna, slik at transport blir en betydelig utslippskilde.
Dette kan hjelpe bedriften din med å rette investeringene mot bærekraftige prosjekter og aktiviteter, sette bærekraftmål, rapportere til myndighetene og styrke omdømmet.
Hvordan beregnes et klimaregnskap?
Det er ulike måter å beregne hvor mye klimagasser virksomheten din bidrar til å slippe ut, alt fra direkte utslipp til langt ute i leverandørkjeden.
For å sikre en standardisert tilnærming deles utslippene inn i tre kategorier (etter GHG-protokollen), som kalles scopes:
- Direkte utslipp (scope 1)
Utslipp fra kilder bedriften selv eier eller kontrollerer, som firmabiler, maskiner eller energiproduksjon. - Indirekte utslipp fra kjøpt energi (scope 2)
Utslipp knyttet til bedriftens innkjøp av elektrisitet, varme eller kjøling. - Andre indirekte utslipp (scope 3)
Utslipp fra hele verdikjeden, inkludert transport, reiser, varekjøp og leverandører. Dette er ofte den største og mest komplekse delen av klimaregnskapet.
I tillegg finnes det tre hovedmetoder for selve beregningen:
- Aktivitetsbasert metode
Måler faktiske utslipp basert på fysiske data, som for eksempel forbruk av drivstoff, strøm, materialer osv. Dette er gjerne den mest nøyaktige metoden, som baseres på faktisk tall og ikke gjennomsnitt. - Produksjonsbasert metode
Måler utslipp basert på produksjonsvolumet for produkter eller tjenester, og bruker en utslippsfaktor per enhet. - Spendbasert metode
Estimerer utslipp basert på pengebruk i ulike kategorier, ved hjelp av standardiserte faktorer per krone. Dette er ofte en enklere, men mindre nøyaktig metode, fordi du baserer deg på gjennomsnittstall for en bransje.
For mange bedrifter, spesielt små og mellomstore bedrifter, kan spendbasert metode være det enkleste første steget. Regnskapsprogrammet inneholder allerede de fleste økonomiske transaksjonene som trengs for å utarbeide et klimaregnskap.
Regnskapsprogrammet inneholder relevant informasjon
Når du bruker et regnskapsprogram til fakturering, prosjektstyring, reiseregninger, utlegg og lønn til ansatte, har du allerede mye informasjon tilgjengelig for å beregne utslipp med spendbasert metode.
Tripletex har integrasjon med flere bærekraftverktøy som henter ut relevant informasjon, noe selskapet NI Group har god erfaring med.
– Vi har nesten all data knyttet til innkjøp i Tripletex. Og så benytter vi MoreScope for å dra mest mulig nytte av den dataen. Det gjør at vi kan fokusere mer på tiltak som faktisk reduserer utslipp, i stedet for å bruke tid på datainnsamling og rapportering, forklarer Tobias Aardal, bærekraftrådgiver i NI Group.
Hvem må levere klimaregnskap?
Kravet om klimaregnskap er en del av bærekraftsrapporteringen og gjelder i første omgang hovedsakelig for:
- Store virksomheter som omfattes av EUs bærekraftsdirektiv (CSRD)
- Små og mellomstore børsnoterte selskaper
- Finansinstitusjoner og forsikringsselskaper
- Selskaper som leverer til større aktører og må rapportere Scope 3-utslipp
Men selv små og mellomstore bedrifter som ikke er børsnoterte og ikke har et direkte krav, kan likevel møte forventninger fra konsernselskaper, kunder, leverandører eller offentlige oppdragsgivere.
Så hvis bedriften din leverer tjenester eller varer til kunder som har bærekraftkrav, kan også du bli bedt om å legge frem egne tall. Nettopp fordi mange offentlige etater og store innkjøpere krever at leverandørene deres kan dokumentere utslipp.
En mulighet til å ta grep
Å føre klimaregnskap kan føles som en byrde, men det gir også en unik mulighet til å vise at bedriften tar samfunnsansvar. Dette kan styrke omdømmet og tiltrekke seg kunder og investorer som verdsetter bærekraftige virksomheter.
I tillegg gir klimaregnskap bedre oversikt over egen drift, noe som kan føre til kostnadsbesparelser, for eksempel gjennom energieffektivisering eller smartere logistikk. Ved å ta grep nå, setter bedriften seg i en gunstig posisjon for å møte stadig strengere krav i fremtiden.
