Slik hjelper du kundene dine med bærekraft

Stadig flere bedrifter merker et økende press for å dokumentere sitt miljø- og klimaarbeid. I en tid der AI og digitalisering gjør at flere bedriftseiere kan håndtere deler av regnskapet selv, åpner bærekraftsrapportering seg som et nytt og viktig rådgivningsområde.

Jeanette Lystad er forretningsutvikler i Tripletex og sivilingeniør med spesialisering i endringsledelse og bærekraft. Hun har tatt en prat med Regnskap Norge som anbefaler bedrifter å følge en frivillig standard, og forteller om fem grunnprinsipper til god bærekraftrapportering.

EU forenkler CSRD-kravene

I februar 2025 foreslo EU betydelige forenklinger i kravene til klima- og bærekraftsrapportering. Målet er at mindre selskaper skal slippe de mest omfattende kravene, mens større selskaper får mer tid til å forberede seg.

Forslaget innebærer at Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) kun skal gjelde for de største selskapene – de med mer enn 1000 ansatte – mens rapporteringskravene for mindre selskaper utsettes med to år.

– Selv om CSRD-direktivet ble utsatt, betyr ikke det at presset forsvinner. Og det presset kommer fra flere kanter. Både fra investorer, oppdragsgivere og forbrukerne selv, sier Lystad.

Færre må rapportere, men presset øker

– Færre bedrifter blir direkte rapporteringspliktige, men behovet for bærekraftsdokumentasjon forsvinner ikke likevel, poengterer Jeanette og nevner flere eksempler:

• Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser skal vektes med minst 30 prosent som tildelingskriterium – og i flere av de største byene, spesielt Oslo, er ambisjonene enda høyere. Da benytter de kravspesifikasjon til å kreve enda høyere bærekraftsprestasjon.
• I bygg- og anleggssektoren må det i henhold til TEK17 leveres klimagassregnskap på alle boligblokker og yrkesbygninger, noe som krever klimagassregnskap på prosjektnivå.
• Banker og investorer krever stadig oftere bærekraftsrapportering før de gir lån eller investerer.
• Leverandørkjeder presser på – store selskaper som må rapportere etter CSRD vil fortsette å be om dokumentasjon fra sine leverandører.
• Forbrukere blir mer bevisst og krever dokumentasjon.
  – En trend vi ser i forbrukersamfunnet i Norge nå, er at folk faktisk er villige til å betale mer for grønne løsninger. Men de vil være sikre på at det de kjøper faktisk er grønt – det handler om å kunne bevise det, sier Lystad.

Les også: Fra krav til konkurransefortrinn

Frivillig standard reduserer risiko for grønnvasking

EU har utviklet en frivillig standard for små og mellomstore selskaper – VSME (Voluntary Standard for SMEs) – som dekker ca. 50 sentrale bærekraftstemaer.

Standarden er utviklet av EUs rådgivende organ og fungerer som en forenklet versjon av de kravene store selskaper må følge – tilpasset mindre virksomheter.

– Regnskap Norge anbefaler selskaper som ikke treffes direkte av CSRD å følge den frivillige standarden, som tar utgangspunkt i prinsippet om dobbel vesentlighet:

• Hvordan selskapet påvirker klima, miljø og mennesker
• Hvordan klimaendringer og samfunnsutvikling påvirker selskapets drift og risiko

Standarden gir en strukturert tilnærming og reduserer risikoen for grønnvasking eller feilrapportering.

– Dette sikrer at bedriften rapporterer om de områdene der den faktisk har størst påvirkning, og hindrer at de kun fremhever mindre, positive tiltak. Det gjør det også enklere å kommunisere med kunder, finansaktører og offentlige myndigheter på et felles språk, forklarer Lystad.

De fem grunnprinsippene regnskapsførere bør kjenne

– Det er mye endringer på feltet og lett å bli usikker, men om man lærer seg disse grunnleggende prinsippene og etterlever dem, så har man kommet langt.

• Relevans – Rapporter på det som faktisk betyr noe for virksomheten
• Troverdighet – Sørg for at informasjonen er nøyaktig og kan dokumenteres
• Sammenlignbarhet – Bruk standarder som gjør det mulig å sammenligne over tid og med andre
• Forståelighet – Presenter informasjonen på en måte som er lett å forstå
• Etterprøvbarhet – Sørg for at alle tall og påstander kan verifiseres

– Uansett hvilken standard som brukes, er dette prinsipper som god bærekraftsrapportering bygger på, sier Lystad.

Regnskapsdata som klimadata

Tripletex inneholder allerede mye av rådataen som trengs for bærekraft- og klimagassregnskapet. De fleste aktivitetene som bedrifter driver med, har tilknyttede bilag som kan brukes som datagrunnlag til bærekraftsrapportering.

I regnskapet finner du blant annet:

• En strømregning viser hvor mye energi kontoret har brukt
• Drivstoffakturaer dokumenterer transport og reiser
• Fakturaer fra gjenvinningsstasjoner viser avfallsmengder
• Lønnsdata kan brukes til å rapportere på sosiale aspekter som kjønnsbalanse

– Hver transaksjon i regnskapet representerer kjøp eller salg av varer og tjenester. På samme måte som disse har en økonomisk kostnad, har de også en klimakostnad. I fremtiden vil vi trolig se klimakostnader oppført direkte på fakturaer, men inntil da kan vi bruke den såkalte spendbaserte metoden, forklarer Lystad.

Denne metoden beregner klimagassavtrykket basert på hva bedriften har kjøpt og brukt. Tripletex har integrasjoner med bærekraftverktøy som automatisk konverterer regnskapslinjene til klimagassutslipp (CO₂e-verdier), og gir dermed et komplett klimagassregnskap uten ekstra manuelt arbeid.

– I tillegg kan beregningene forbedres med mer nøyaktige tall for de viktigste utslippene. Her kan regnskapsførere tilby verdifull rådgivning ved å hjelpe med å sette opp kontoene riktig, og forbedre datagrunnlaget der det har størst betydning.

Hva bør regnskapsførere gjøre nå?

1. Begynn med en enkel kartlegging
   Bli inspirert av CSRD-prinsippene, selv om kundene dine ikke er rapporteringspliktige. Start med å identifisere hvilke kunder som møter press fra banker, offentlige oppdragsgivere eller store kunder.
2. Bli kjent med datagrunnlaget
   Få oversikt over hvilke bærekraftsdata som allerede ligger i Tripletex. Når kunder kommer med spørsmål om klima- og miljørapportering, kan du vise dem hvordan eksisterende fakturaer og transaksjoner kan være et nyttig startpunkt for å kartlegge bedriftens påvirkning.
3. Vær en proaktiv rådgiver
   Vis kundene hvordan bærekraftsarbeid kan være både lønnsomt og lovpålagt. Store innkjøpere som jobber mot lavere karbonavtrykk vil foretrekke partnere i verdikjeden som kan levere klimagassrapportering. I tillegg vil tydelig rapportering bygge tillit og styrke merkevarens omdømme.
4. Utnytt moderne teknologi
   Data i Tripletex kan gi rapportering på prosjektnivå, noe som er spesielt viktig for bygg- og anleggsbransjen. For dem som ønsker et fullstendig klimagassregnskap, har også Tripletex integrasjoner med spesialiserte verktøy som Morescope, Klara Carbon og Ducky.

Vær en støttespiller

Bærekraftsrapportering handler ikke lenger om hvis, men når og hvordan. Som regnskapsfører har du en unik mulighet til å være med å forme denne overgangen for kundene dine.

– Ved å ha et moderne og oppdatert regnskapsprogram som Tripletex, har du et godt datagrunnlag for bærekraftsrapportering. Spørsmålet er ikke om kundene dine vil møte krav, men hvor godt forberedt de skal være når det skjer.

Med riktig kompetanse og verktøy kan du hjelpe kundene dine å se bærekraft som en mulighet, ikke en byrde – og samtidig posisjonere deg selv som den rådgiveren de trenger i en verden som blir stadig mer opptatt av bærekraft.

– Tripletex følger med på utviklingen i regelverket og markedet. Vi gjør fortløpende vurderinger for å sikre at regnskapsførere og kundene våre har informasjonen de trenger, og de beste verktøyene tilgjengelig. Dette innebærer både utvikling av Tripletex og strategiske samarbeid med parterne våre, avslutter Jeanette.