Fordeler og ulemper med aksjeselskap (AS)

Aksjeselskap (AS) har blitt en populær organisasjonsform for stadig flere – også for mindre virksomheter som tidligere ville valgt et enkeltpersonforetak.

3 fordeler med AS

1. Begrenset risiko med AS

En av fordelene med et AS, sammenlignet med enkeltpersonforetak, er at du ikke risikerer å gå personlig konkurs hvis satsingen feiler. Du er kun ansvarlig for aksjekapitalen som skytes inn når selskapet opprettes. Denne kapitalen må være på minimum 30 000 kroner. Fallhøyden er med andre ord lavere enn i et enkeltpersonforetak, der innehaveren står personlig ansvarlig for hele selskapets gjeld.

Merk: Et AS beskytter deg likevel ikke dersom du gir personlige garantier til banken, opptrer grovt uaktsomt eller bryter loven.

2. Mulig å være ansatt i AS

Hvis du velger å starte et aksjeselskap, kan du ansette deg selv. Det betyr at du får de samme sosiale rettighetene som andre arbeidstakere, forutsatt at du utbetaler lønn:

• Sykepenger: Selskapet dekker arbeidsgiverperioden (første 16 dager), deretter har du rett på full sykepengedekning fra NAV (opptil 6G).
• Dagpenger: Rett til dagpenger ved arbeidsledighet eller permittering.
• Minstefradrag: Tilgang til minstefradrag på personinntekten din.

Når selskapet har ansatte, må det betales arbeidsgiveravgift. Dette er bidraget til det sosiale sikkerhetsnettet du får som lønnsmottaker.

3. AS er fleksibelt og skalerbart

Aksjeselskapet har flere egenskaper som gjør det til et hensiktsmessig valg hvis du starter en bedrift med ambisjoner om vekst.

• Investorer og eierskifte: Du kan enkelt ta inn medinvestorer eller selge hele eller deler av selskapet.
• Selskapsbeskatning: Overskuddet beskattes med 22 % skatt.
• Fritaksmetoden: Du kan reinvestere overskuddet i eget eller andre selskaper uten ekstra beskatning før pengene tas ut som personlig utbytte. I et enkeltpersonforetak skattlegges hele overskuddet løpende som personinntekt.

2 ulemper med AS

1. Krav til aksjekapital

For å starte et AS må du stille med minst 30 000 kroner i aksjekapital. Sammenlignet med for eksempel enkeltpersonforetak (som ikke krever startkapital) er med andre ord «inngangsbilletten» til eget selskap dyrere. Samtidig er det verdt å huske at så snart selskapet er registrert, kan du bruke av disse pengene til å dekke etableringsgebyr, innkjøp og andre oppstartskostnader, selv om pengene ikke kan tas ut som utbytte. 

2. Flere formaliteter og administrative krav

Med et aksjeselskap er det flere formelle krav og roller som skal fylles, noe som krever både tid og administrasjon.

• Rapportering: Obligatorisk levering av årsregnskap og skattemelding for næringsdrivende.
• Krav om generalforsamling og styremøter med skriftlige protokoller.
• Roller som må fylles: Generalforsamling, styreleder og daglig leder (eller kontaktperson). Mange løser dette ved at eieren har alle rollene alene.
• Regnskapsfører: For mange er regnskapsfører en god investering, selv om det ikke er et lovkrav. Ved å samarbeide med en regnskapsfører – eller la dem ta en kvalitetssjekk på årsregnskapet – sikrer du at lover og frister overholdes, samtidig som du frigjør tid til verdiskaping. Finn en regnskapsfører her.
• Eventuell revisjonsplikt: Dette trenger du ikke å tenke på så lenge driftsinntektene er under 7 millioner kroner, balansesummen er under 27 millioner kroner og selskapet har færre enn 10 årsverk. Les mer her om når du får revisjonsplikt.

Hva er riktig for deg?

Hvilken organisasjonsform som passer best for deg, avhenger av dine mål, risikovilje og behov. For mange vil AS være det mest fornuftige valget. Det krever litt mer administrasjon i starten enn et enkeltpersonforetak, men hvis du planlegger å leve av virksomheten eller dere er flere som starter sammen, vil tryggheten og skattefordelene med et aksjeselskap som regel veie opp for ulempene.

LES OGSÅ: Hvilken selskapsform bør du velge?