Chat with us, powered by LiveChat
Blogg

Fagblogg

Du har en idé, et produkt eller en tjeneste som du har troen på.  Du har diskutert med familie og venner, du har forhørt deg med ulike interessenter og du har bestemt deg: Du er klar til å ta forretningsidéen din ut i markedet!

Hva nå?

Uansett hvor godt et produkt eller en tjeneste er, må det selges til markedet. Markedet består av flere aktører enn bare potensielt betalende kunder, og når du etablerer et selskap og lanserer et produkt er du avhengig av å ha en plan.

Forskjellene på en strategiplan og en forretningsplan

Det finnes mange ulike teorier og praksiser for hvordan du bør angripe prosessen med å gå fra å ha en idé til å etablere en virksomhet, og begrepene «strategiplan» og «forretningsplan» brukes i stor grad om hverandre.

Det kan likevel være en god idé å være obs på forskjellene mellom dem.

Strategiplanen vil typisk dreie seg om den faktiske gjennomføringen av en forretningsidé og tilhørende handlingsplaner. Tidsaspektet er også et naturlig element å ha med i en strategiplan. Ofte er strategiplanen utarbeidet kun for intern bruk i et selskap. Den legger grunnlaget for en felles forståelse av selskapets mål, og hvordan disse skal nås.

Forretningsplanen utarbeides som regel for eksterne aktører. Eksempelvis banker, investorer, Innovasjon Norge eller andre interessenter. Dette er aktører som vanligvis ikke kjenner din virksomhet, og en forretningsplan skal derfor beskrive de grunnleggende forholdene rundt hva bedriften gjør, og hva dere kan oppnå i deres marked.

Ingen forretningsplan, ingen finansiering

Eksterne aktører vil ofte forlange at du har en gjennomtenkt forretningsmodell før de vil vurdere å gi deg finansiering og annen støtte. Dette er hovedårsaken til at du som gründer nettopp skal bruke tid på å utarbeide og dokumentere en forretningsplan.

Kundene skal riktignok kjøpe produktet eller tjenesten du tilbyr, mens disse eksterne aktørene først og fremst skal «kjøpe» virksomheten din. Konseptet, markedsplanen og distribusjonen skal være bærekraftig på sikt, og du må enkelt og greit vise at bedriften din har livets rett – og vil ha positiv inntjening over tid.

Husk at forretningsplanen er mer enn kun en plan for banker, samarbeidspartnere og investorer – den skal også være et styringsdokument for deg og bedriften.

Begynn med et A4-ark

Det finnes mange ulike teorier og fremgangsmåter for å utarbeide en forretningsplan. En enkel og brukervennlig tilnærming er å starte med et såkalt «canvas».

Osterwalders Business Model Canvas er blitt en velkjent modell som på en oversiktlig måte, og med kun et A4-ark, kan forklare i grove trekk hva du skal drive med. Her skal det besvares spørsmål som:

  • Hvilket produkt eller hvilken tjeneste skal du levere?
  • Hvilket marked skal du levere til – eller mer konkret: Hvem er kunden?
  • Hva er verdibidraget som produktet eller tjenesten tilfører kunden? Hvilket problem løses?
  • Hvem er partnere, leverandører og konkurrenter?
  • Hvilke distribusjonskanaler skal benyttes ut mot kundene?
  • Hvordan skal du ta betalt?
  • Hva er de viktigste kostnadene?

» Last ned Business Model Canvas (Innovasjon Norges versjon)

Ha fokus på det grunnleggende

Til syvende og sist handler det om å få inn mer penger til butikken enn det som går ut. Ved å utarbeide en forretningsplan på måten beskrevet over, tvinges du som gründer til å ta stilling til en del helt sentrale spørsmål.

I 2017 ble så mange som 6119 norske bedrifter begjært konkurs eller tvangsavviklet, og for nyetablerte virksomheter viser statistikk fra SSB at det kun er 27 prosent som fremdeles er aktive etter fem år.

En vanlig årsak til at så mange virksomheter går konkurs er svikt og mangler på helt grunnleggende områder.

Bankene fremhever spesielt et manglende fokus på økonomien som årsak til konkurser – naturlig nok. Ofte knyttes dette til at et så sentralt område som å drive inn kundefordringer blir neglisjert.

Det høres kanskje banalt ut, men dersom du ikke får inn pengene kundene skylder deg blir du fort en dårlig betaler selv – og dette kan gå utover bedriftens likviditet. I tillegg må du ha god kostnadskontroll, slik at kostnadene holdes så lave som mulig.

LES OGSÅ: Bedre likviditet med Aprila fakturasalg

De viktige budsjettene

For å sikre at du har økonomien under kontroll må det utarbeides budsjetter.

Et budsjett kan sies å være «tallenes tale» om en virksomhets planer. Her skal forretningsplanen tallfestes, slik at du får oversikt over hvorvidt planene er økonomisk bærekraftig over tid.

Budsjettet er også et instrument for å beslutte om en investering eller et tiltak skal gjennomføres, og benyttes løpende for å kunne varsle om problemer så tidlig som mulig. På denne måten brukes altså budsjettet for økonomistyring.

Det er tre ulike typer budsjett det er hensiktsmessig å ta for seg:

  • Driftsbudsjettet som viser samlet forventet omsetning, kostnader og resultat for de første driftsårene. Vanligvis settes dette opp innenfor et regnskapsår (1/1 – 31/12) og utarbeides for tre år.
  • Likviditetsbudsjettet skal vise hvor mye penger du har på konto til enhver tid. Hvor mye penger som går ut og hvor mye penger som kommer inn, fordelt over en tidslinje. Dette er et administrativt verktøy for å sikre at bedriften er likvid, det vil si at du har evne til å betale alle løpende utgifter. Kapitalbehovet blir også synliggjort gjennom likviditetsbudsjettet.
  • Investeringsbudsjettet er en oversikt over nødvendige investeringer i anleggsmidler. I investeringsbudsjettet fremkommer prisen på investeringen, avskrivningstid og eventuelt hvordan du tenker å finansiere dette.

Forstå hva som kreves for å gå i pluss 

For at budsjettet skal kunne benyttes som et styringsverktøy gjennom året må det splittes opp i perioder.

Inntekter og kostnader fordeles månedsvis, slik at du kan ta høyde for sesongvariasjoner, ansettelser og andre aktiviteter som påvirker inntekter og kostnader måned for måned. Når du sammenligner budsjettet mot det reelle regnskapet hver måned vil du se avvikene som fremkommer tidlig, og du kan umiddelbart sette i gang nødvendige tiltak.

Gjennom budsjettarbeidet får du god innsikt i hva som kreves for «å gå i null», og hvor lang tid det går før du begynner å tjene penger. Arbeidet vil også konkretisere en del forutsetninger for at budsjett skal innfris, og det er viktig at du har et bevisst forhold til disse.

Videre kan de ulike forutsetningene benyttes til simulering av ulike scenarier. Hvordan påvirkes resultat og likviditet ved endringer i for eksempel valutaendringer, renteendringer, innkjøpspriser og så videre? Omgivelsene er alltid dynamiske, og budsjettet vil da vise konkret hvordan endrede rammevilkår vil påvirke forretningsdriften.

Når det kommer til selve utarbeidelsen er det lurt å være realistisk. Det er lett å være optimist på inntektssiden, og motsatt på kostnadssiden. Realiteten er ofte at inntektene kommer noe senere enn forventet og motsatt når det gjelder utgifter.

Sett bort økonomistyringen til profesjonelle aktører

Samlet er forretningsplanen og budsjettene både din plan for å vinne markedet og et styringsverktøy som gir deg størst mulig sannsynlighet for å drive en lønnsom virksomhet.

Fokus på bedriftens kjernevirksomhet, altså hva som skal til for å ha et best mulig produkt eller tjeneste, fornøyde kunder og ansatte, partnere og leverandører, er det aller viktigste.

Det er likevel helt nødvendig å «løfte blikket» når det gjelder tematikken som er beskrevet i denne artikkelen. Alle aktører, uavhengig av bransje, er i et konkurranseutsatt marked.

Det er krevende å etablere en virksomhet, og derfor er det som oftest et smart trekk å sette bort «ikke-strategiske» områder. Et av disse områdene er regnskap og lønn, hvor det er ulike lover, forskrifter og frister som en bedriftsleder må forholde deg til.

Ved å benytte deg av en profesjonell aktør får du bistand med budsjettet, og løpende rapportering som gjør det enkelt for deg å ha full oversikt. Dette gir deg mer tid til å fokusere på andre viktige aspekter ved driften, samtidig som at du kan være trygg på at din virksomhets viktigste overlevelsesverktøy – økonomistyringen – er godt ivaretatt.

Innlegget er skrevet av Nils Bernhard Nilssen, administrerende direktør i Tandem.