Chat with us, powered by LiveChat
Blogg

Fagblogg

Det nærmer seg 15. mars, og for alle som driver enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap betyr det første innbetalingsfrist for forskuddsskatten. Vi benytter anledningen til å forklare forskuddsskatten – hva er det, hvordan fungerer det, og hvem gjelder det?

Forskuddsskatt er noe som angår de fleste av oss, uten at vi nødvendigvis tenker så mye over det. Som vanlige lønnsmottakere trekkes det forskuddstrekk av lønnen vår, og omtrent på samme måte må næringsdrivende betale inn forskuddsskatt. Prinsippet er i alle fall likt i begge tilfeller – det skal betales skatt av inntekten i det den oppstår. Av praktiske hensyn betaler næringsdrivende det imidlertid inn i to eller fire terminer, avhengig av organisasjonsform.

Men hva er egentlig forskuddsskatt?

Når en skattepliktig person eller virksomhet ikke har en arbeidsgiver som sørger for trekk og innbetaling av skatt, har man selv ansvar for at det betales riktig skatt. Dette gjelder for eksempel deg som driver selvstendig næringsvirksomhet, deltar i et ansvarlig selskap, eller har andre inntekter som det ikke trekkes skatt fra direkte, som høye leieinntekter eller aksjegevinster. I slike tilfeller må du selv sette av og betale forskuddsskatt i løpet av året.

Grunnen til at skatten skal betales på forskudd er kort fortalt for å redusere risikoen for skatteunndragelse. På denne måten er myndighetene sikret at hele eller deler av skatten er innbetalt før skatteoppgjøret er klart.

Hvordan fungerer det?

Skatten beregnes av Skatteetaten, basert på forrige års overskudd eller opplysninger som meldes inn av virksomheten selv. Nystartede virksomheter må melde inn forventet overskudd, men også etablerte bedrifter kan endre på forskuddsskatten. Dette kan være aktuelt hvis det har skjedd store forandringer i løpet av året som var, for å unngå at det blir beregnet for lite eller for mye skatt.

I likhet med vanlige lønnsmottakere risikerer virksomheter restskatt når ligningen for inntektsåret er klar, hvis det er innbetalt for lite på forhånd. Samtidig er det ingen grunn til å betale for mye, selv om man får tilbakebetalt på et senere tidspunkt. For de fleste er det mer hensiktsmessig å ha pengene tilgjengelig for å opprettholde betalingsevnen.

Hvis omsetningen etter beregningen ser ut til å bli høyere enn ventet, kan det også betales inn ekstra skatt – dette kalles tilleggsforskudd, og kan redde bedriften fra skattesmell.

Hvem må betale forskuddsskatt, og når er fristene?

Ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak er ikke egne skattesubjekter, så det er innehaverne sitt ansvar å betale foretakets skatt.

Enkeltpersonforetak (ENK) og ansvarlig selskap (ANS/DA) betaler forskuddsskatt fire ganger i året:

  • 15. mars
  • 15. mai
  • 15. september
  • 15. november

Innbetalingsblankett sendes ut fra Skatteetaten når beregningen er klar.

Aksjeselskaper, samvirkeforetak, banker og verdipapirfond betaler også forskuddsskatt, men for disse gjelder andre terminer og frister enn for enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap. Disse vilkårene gjelder også norskregistrerte utenlandsk foretak (NUF), når disse er skattepliktige til Norge.

Aksjeselskap (AS), samvirkeforetak (SA) og andre skal betale forskuddsskatt i løpet av første halvår etter inntektsåret. Regningen kommer i januar, og betales over to terminer:

  • 15. februar
  • 15. april

Dette er frister som det kan bli dyrt å rote med. Dersom du unnlater å betale innen fristen vil nemlig de resterende terminene forfalle samtidig. Har du for eksempel betalt innen 15. mars, men ikke 15. mai, vil årets tre siste terminer forfalle samtidig. For mange små virksomheter kan et så stort krav bli skjebnesvangert.

God oversikt og gode rutiner er med andre ord kritisk for å unngå uhyggelige overraskelser. Hvis du lurer på mer om forskuddsskatt eller hvordan du kan få god økonomistyring kan du kontakte en regnskapsfører.

Bruk vår oversikt over sertifiserte regnskapsførere for å finne en dyktig regnskapsfører i nærheten av deg.