Blogg

Fagblogg

Å stifte et AS er ikke gratis. Det krever både tid, innsats, penger og kanskje litt tålmodighet. I tillegg kreves det at du har litt kapital for å komme skikkelig i gang.

1. Stifte selskap

Å stifte aksjeselskapet er første steg mot å etablere et nytt selskap. Dette innebærer å opprette et stiftelsesdokument, noe som i utgangspunktet er gratis. Noen velger å få hjelp av regnskapsfører, revisor eller advokat i stedet for å gjøre jobben selv, og da må man regne med å betale for denne tjenesten.

I denne prosessen må man også finne ut om selskapets årsregnskap skal revideres. Dette skal i så fall oppgis i stiftelsesdokumentet. Man kan velge bort revisjon hvis selskapet oppfyller visse kriterier, blant annet kan ikke driftsinntektene overstige 6 millioner kroner og selskapet kan ikke ha over 10 årsverk. 

Gratis – med mindre man kjøper tjenester.

2. Registrering i Foretaksregisteret 

Når stiftelsesdokumentet er utfylt og signert er neste steg registrering i Foretaksregisteret. Dette gjøres via Samordnet registermelding i Altinn, og er gebyrbelagt. Dette gjelder også for mange enkeltpersonforetak. Forskjellen er at gebyret for nyregistrering er høyere for et AS enn for et ENK. 

Les også: Fordeler og ulemper med et enkeltpersonforetak

Elektronisk registrering av et aksjeselskap i Foretaksregisteret koster 5 570 kroner. Registrering på papir koster 6 797 kroner (pr. 1/1/2020)

Ikke gratis – registrering koster fra 5 570 kroner. 

3. Innbetaling av aksjekapital/åpningsbalanse

Man kan argumentere for at det koster minst 30 000 kroner å opprette et AS. Det er nemlig minstekravet til aksjekapital, som man må skyte inn når selskapet stiftes. Men dette er kapital og sikkerhet for aksjonærene, og ikke et gebyr. Pengene er altså ikke tapt, og man kan bruke av de senere. Hvis du ikke har andre stiftelsesutgifter enn registrering i Foretaksregisteret vil du sitte igjen med omtrent 24 000 kroner.

Hvis aksjekapitalen ikke overstiger 1 million kroner eller består av noe annet enn penger, holder det at banken bekrefter innbetalt aksjekapital. I andre tilfeller behøves bekreftelse fra regnskapsfører, revisor eller advokat. Bekreftelse av aksjekapital må du regne med å betale for.

Kapitalen blir i selskapet – men å få innskuddet bekreftet kan koste penger.

4. Andre oppstartskostnader

I tillegg til bekreftelse av aksjekapital har man som regel behov for flere tjenester i forbindelse med etablering av et selskap. Man trenger gjerne driftskonto, kort og nettbank for å nevne noe. I tillegg kan det være aktuelt med forsikring, lån, regnskapstjenester, eller andre ting, alt etter behov.

Les også: Disse forsikringene trenger et nyoppstartet selskap

Som nevnt kan man dekke oppstartskostnader med resterende aksjekapital, men det forutsetter at selskapet raskt genererer inntekter. Alternativt kan man dekke kostnadene med lån eller annen finansiering. Et aksjeselskap er pålagt å ha det aksjeloven kaller “forsvarlig egenkapital og likviditet”. Hva som er forsvarlig vil variere med risikoen og omfanget av selskapets virksomhet. 

Sluttsummen på kassalappen

Hvis vi kun ser på kostnader knyttet til den formelle stiftelsen og registreringen av et aksjeselskap, så stopper taksameteret på 5 570 kroner. De totale kostnadene knyttet til å starte et selskap vil naturligvis være høyere, avhengig av hvilke varer og tjenester man trenger for å komme i gang med driften.

Vil du ha oversikt og kontroll over økonomien i ditt nye aksjeselskap?

Et moderne økonomisystem forenkler administrasjonsarbeidet, gir innsikt i inntekter og kostnader, og kan bidra til at ditt nye selskap blir en suksess.