Chat with us, powered by LiveChat
Blogg

Fagblogg

Å våkne på et tvilsomt hotel i Kralupy, Tsjekkia, er egentlig ikke så ille. Særlig ikke om man føler seg uthvilt, og klar for en dag på to hjul langs elva Moldau. Så etter en solid frokost (som stort sett matchet hotellet) raser jeg avgårde. artikkel-side

Det vil si, jeg triller bedagelig avgårde, langs en sykkelvei som tidvis er en gjørmete sti, andre ganger en bred vei, som ser ut som om den kunne ha rommet halvannen bil i bredden. Ett sted er den en bratt trapp opp til en bro, etterfulgt av en bratt trapp som går ned igjen. Elva flyter harmonisk i nordlig retning, og oppfordrer til et bedagelig tempo. Jeg sykler forbi vakre slott, og gjennom sjarmerende (men nedslitte) landsbyer.
så forbi et supermarked. Jeg innser at det må handles vann og drivstoff.

Noen ganger er man ekstra takknemlig for at man jobber i et Tripletex-prosjekt, og ikke bare fyker rundt på måfå som en annen turist. Det fyker jo ut endel penger. Kaloriforbruket på sykkelen er høyt, så man må stadig spise noe, og det går gjerne 4 liter vann pr dag. Og så lenge jeg fører timer på syklingen, så hører da utgiftene til dette med i prosjektet. Eller?

Så inne på butikken tanker jeg opp med litt vann, samt en sjokolade. Og da jeg passerer godterihyllen, ser jeg en pakke med godteri som man har valgt å kalle “Smiley Balla”. Nå var det ikke noen plan å spise godteri, men hvem kan vel motstå noe med et sånt navn? Og jeg tolker det dit hen at alt er relevant for prosjektet.

kanalNå var det ingen rundt meg som var gale nok til å sende med meg firmakortet på denne turen. Så jeg må legge ut for vann, sjokolade og Smiley Balla. Noe som utgjør hele 36,80 kroner.

Jeg finner ikke noen relevante poster på reiseregningen. Så dette får være et ansattutlegg. Og, det skal Tripletex ha. Det går så glatt, og så greit. Post inn. Ta bilde av kvitteringen. Fyll inn feltene. Akkurat det med bilde av kvitteringene er veldig greit for dette prosjektet. Reisevaskemiddelet viser seg å være ganske brutalt mot kvitteringer, bilaget fra forleden for min informasjonsinnhenting på bryggeriet i Plasy fikk seg en solid håndvask, og ligner nå mest på en ikke så pent brukt tyggegummi. En stor takk til norske myndigheter, som lar fotograferte papirbilag telle, så man ikke må ta vare på absolutt alt!

I dette tilfellet velger jeg også å fotografere godteriposen sammen med bilaget, de på regnskap setter pris på at ting er klarest mulig.

Slottet i Veltrusy, bygget for en familie ved navn Chotek på 1700-tallet.
Slottet i Veltrusy, bygget for en familie ved navn Chotek på 1700-tallet.

Med en liten fingerbevegelse tilordner jeg dette utlegget til prosjektet, så havner regningen der den hører hjemme. Og så konstaterer jeg dagens positive overraskelse: Takket være Tripletex sin eminente valutahåndering, viser det seg at vann, sjokolade og godteriet ved navn Smiley Balla ikke kostet 36,80 kroner, men 36,80 tsjekkiske korunas. Med dagens kurs er det bare tolv kroner og fjorten øre! Og de belastes fortsatt på prosjektet!

Det blir fort en ekstra øl til lunsj etterpå.

Og lunsjen, den skal spises i Melnik. Denne billedskjønne byen ble grunnlagt på 900-tallet, og gamlebyen klamrer seg fortsatt til toppen av en kolle. Det er også her elva Moldau/Vlatava slutter, og renner inn i Labem, som på tysk heter Elbe. Denne elva flyter videre i nordlig retning. Skulle jeg finne på å flyte med strømmen, vil jeg til slutt havne i Hamburg, og videre derfra flyte ut i Østersjøen.

I Melnik utgjør lave, gamle bygninger et nydelig lite sentrum. Det er store mengder kafeer og restauranter, men mange av disse later til å ha stengt, nå som det ikke lenger er sommer. Jeg parkerer sykkelen, og tar en liten spasertur i de smale gatene. Én av de åpne restaurantene ser mer fristende ut enn de andre, så jeg går inn dit. Med litt tsjekkisk øl og veldig god mat tar jeg frem mitt nettbrett for å skrive Tripletex-blogg. Og tenker at det er synd det bare er lunsj, ellers skulle jeg bare ha blitt i Melnik for natten. Da våkner bohemen på den andre skulderen, og så blir det akkurat sånn. Jeg spør kelneren om han vet om et godt hotell, og han forteller at de har rom til leie ovenpå. Når man befinner seg i Bohemia må man være bohem.

tomDermed blir Melnik grundig utforsket, og godt skjult i en bakgård finner jeg en liten skatt. Et mikrobryggeri. Et rustikt lokale (alt i denne byen er rustikt) er fylt av lokale øl-elskere, som også vet å sette pris på stedets meget karakteristiske hamburgere. Alle som jobber der har langt skjegg og hipster-bukseseler. Undertegnede har også en viss skjeggpryd. Barbersaker og trimmer får ikke plass i min beskjedne oppakning.

Heldigvis har jeg mobilen i lomma, så jeg fisker den ut, og før mange sekunder har gått, er oppgaven “Utrede lokale ølspesialiteter” opprettet, og stoppeklokken tikker. Pliktoppfyllende som jeg er, gjør jeg en grundig jobb, før jeg mett, utørst og fornøyd tusler tilbake til værelset jeg er tildelt. Det er deilig å være bohem.

 

Kommentar fra regnskapsfører:

Vi setter pris på at du har funnet ut av systemets funksjon for ansattutlegg. Nå er det imidlertid sånn at du har flere ting enn det som er relevant for prosjektet på denne kvitteringen. Det trenger dog ikke å være et problem, i dette tilfellet kan du bare velge å føre den/de postene som utgjør det prosjektrelevante utlegget. Vi sliter imidlertid med å se hva dette kan være. Godteriet, som du så hjelpsomt har avbildet sammen med bilaget, trenger du for eksempel ikke å føre, for, slik vi antar dette forholder seg, er det ikke relevant for prosjektet. Selv om det heter Smiley Balla.