Først – hva er likviditet?
Likviditet beskriver selskapets betalingsevne og kjøpekraft – om bedriften kan gjøre opp for seg til rett tid.
God likviditet er avgjørende for selskapets evne til overlevelse. Svake resultater er det mulig å leve med en stund, men når du ikke kan betale banken eller leverandører er veien til konkurs ofte kort.
Det er med andre ord viktig å ha et bevisst forhold til bedriftens likviditet. Heldigvis finnes det analyser og metoder som gjør det mulig å ha oversikt og kontroll. Her ser vi nærmere på likviditetsgrad og likviditetsbudsjett.
Likviditetsgrad
Likviditetsgraden er et nøkkeltall som kan brukes i analyse og sammenligning av regnskap. Det finnes anbefalte verdier som man kan sammenlikne egne tall med, for å avgjøre om man er på trygg grunn eller må gjøre grep for å forbedre betalingsevnen. Det finnes forskjellige måter å beregne likviditetsgrad på – de to vanligste kalles ganske enkelt Likviditetsgrad 1 og 2.
Likviditetsgrad 1 regnes ut ved å dele omløpsmidler på kortsiktig gjeld.
Omløpsmidler inkluderer blant annet varelager, investeringer og selskapets kontantbeholdning. Denne utregningen viser med andre ord om bedriften er i stand til å betale for seg når forpliktelsene forfaller.
Likviditetsgrad 1 bør være 2 eller høyere, slik at omløpsmidlene er verdt dobbelt så mye som den kortsiktige gjelden.
Likviditetsgrad 2 måler også forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Denne utregningen er imidlertid tøffere, siden varelageret skal trekkes fra. Dette er fordi varelageret er regnet som de vanskeligst omsettelige verdiene i en virksomhet. Formelen blir derfor (omløpsmidler-varelager) delt på kortsiktig gjeld.
Likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Det vil si at de lettest omsettelige, eller mest likvide omløpsmidlene, er minst like store som den kortsiktige gjelden.
Likviditetsbudsjett
Likviditetsgrad er viktige nøkkeltall når du skal vurdere likviditeten i selskapet ditt, men sier ikke nødvendigvis så mye om hvor mye du egentlig har å rutte med. Til det formålet kan man sette opp et årlig likviditetsbudsjett for å få oversikt over tilgjengelige penger.
Likviditetsbudsjettet viser hvor mye som går inn og ut av konto hver måned. Hvis du har stålkontroll på dette, får du også god oversikt over hvor mye penger du har til rådighet. Det gjør det også mulig å forutse når du for eksempel bør skaffe ekstra finansiering.
I motsetning til resultatbudsjettet som viser et forventet resultat, gir likviditetsbudsjettet altså en oversikt over pengestrømmen i selskapet. Dette innebærer at likviditetsbudsjettet tar hensyn til når inn- og utbetalinger faktisk utføres, og ikke når de regnskapsføres, som tilfellet er for resultatregnskapet.
Ved å sette opp en slik oversikt hvert år, og til enhver tid ha kontroll på de kommende månedene, får du god oversikt over hva som kommer. Da er det både enklere å unngå uhyggelige overraskelser, og å planlegge for uforutsette hendelser. Det er få virksomheter som ikke opplever uventede utgifter eller kunder som ikke betaler fakturaene på forfallsdato.
Også faste utgifter som lønninger, husleier og forsikringer varierer fra måned til måned. Noe betales månedlig, andre utgifter betales kvartalsvis eller årlig. Med et likviditetsbudsjett er det enklere å planlegge for å sikre at selskapet alltid har penger på konto på slutten av måneden.
Men hva når dette ikke er tilfelle? Med et likviditetsbudsjett kan vi heldigvis ta grep på forhånd når vi ser skyer i horisonten. I slike situasjoner finnes det ulike små og store grep som kan få endene til å møtes, som å:
- Øke kredittid hos leverandør
- Søke om kassekreditt
- Selge fakturaer
- Ikke ta ut lønn
Les videre for flere tips og triks for god likviditetsstyring.
Enklere med eksperthjelp og gode verktøy
I mindre virksomheter og i en oppstartsfase er det som regel mulig å holde god kontroll og oversikt over egen likviditet. Etter hvert som selskapet vokser, eller hvis varsellampene begynner å lyse når dere ser på likviditetsbudsjettet, kan det være på tide å alliere seg med en regnskapsfører eller revisor.
For de som vil ta likviditetsstyringen videre, og ønsker seg bedre innsikt og flere muligheter, finnes det systemer for dette. Dette er løsninger som gjør det mulig å simulere hva som skjer med likviditeten ved en ansettelse, når du tar opp lån, og mye mer. Slike verktøy kan gi mye innsikt, kontroll og trygghet, men forutsetter ofte en god del historikk.
Tripletex har integrasjon mot systemer som for eksempel Sticos Likviditet, OneStop Reporting Reporting og Prisolve, som alle lar deg sette opp likviditetsbudsjett og analyse.
Les mer om integrasjoner i Tripletex
Tips og triks for god likviditetsstyring
- Begynn i god tid – sett opp likviditetsbudsjett for hele året
- Sørg for å ha god kontroll to-tre måneder fram i tid
- Bygg opp likviditetsreserver om mulig
- Vurder hvilke betalinger som må prioriteres (f.eks. offentlige avgifter), i tilfelle det kommer en måned du ikke er likvid nok til å betale alle
- Inngå avtaler med bank, forsikring, husleie osv. om å få månedlig faktura ved behov
- Reduser kredittiden til kunder, og øk kredittiden hos leverandør
- Søk på aktuelle støtteordninger i god tid
- Ha god lagerstyring
- Sørg for å ha gode fakturerings- og inkassorutiner
- Ved å ta i bruk elektronisk fakturering er det større sannsynlighet for å få betalt i tide
- Ta i bruk egne bankkontoer om nødvendig (for forskuddsskatt, feriepenger etc.)
- Sett dere inn i frister for moms, skatt og a-melding – Se Sticos-kalender
- Bruk enkle verktøy for rapportering og likviditetskontroll (Sticos, Prisolve etc.)
- Selg fakturaer og få penger på dagen – Aprila fakturasalg tilbys direkte i Tripletex
