Hva er foretaksregisterloven?

Først litt om Foretaksregisteret

Foretaksregisteret er en offentlig database administrert av Brønnøysundregistrene, hvor alle foretak som driver næringsvirksomhet i Norge må registrere seg. Registeret inneholder detaljert informasjon om selskapers struktur, eiere, styremedlemmer og økonomiske status. 

De fleste opplysninger i Foretaksregisteret er offentlige, og registeret er en viktig kilde til informasjon om for eksempel ansvarsforhold og eierskap i et foretak. Registrering og endring av opplysninger i Foretaksregisteret gjøres gjennom Samordnet registermelding.

Hva er foretaksregisterloven og hva innebærer den?

Lov om registrering av foretak – eller foretaksregisterloven – regulerer hvordan bedrifter og organisasjoner som er en del av næringslivet i Norge, skal registreres. Den pålegger foretak med hovedkontor i Norge å registrere opplysninger om aktivitetene sine. Med denne loven ble de tidligere lokale handelsregistrene erstattet av Foretaksregisteret, som nå fungerer som et sentralt og offentlig tilgjengelig register over alle norske og utenlandske foretak i Norge.

Loven inkluderer bestemmelser om hvilke typer foretak som må registreres, hvilke opplysninger som må registreres, og hvordan registrering og endringer i registeret skal utføres. 

Flere lover og regler: Skatteregler for gaver til ansatte

Hvem må registreres?

Foretaksregisterloven pålegger de fleste foretak å registrere seg i Foretaksregisteret. Dette inkluderer alt fra aksjeselskaper og statsforetak til helseforetak og næringsdrivende stiftelser og foreninger. Unntak gjelder for enkeltpersonforetak som ikke driver handel med innkjøpte varer eller har færre enn fem ansatte. Likevel kan også disse foretakene registrere seg frivillig. 

Ellers skal alle næringsdrivende foretak, også utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge, registreres i foretaksregisteret.

Hvilke opplysninger skal registreres?

Hvilke opplysninger som skal registreres varierer avhengig av selskapsformen. For eksempel kreves det færre opplysninger fra et enkeltpersonforetak enn fra et aksjeselskap. 

Generelt sett skal registeret inneholde opplysninger som foretaksnavn, adresse, innehavere, ledere og styremedlemmer, hva slags aktivitet selskapet skal drive med, eventuelle vedtekter og stiftelsesdokumenter. 

Hvilken selskapsform bør du velge? Regnskapsføreren svarer.

Fordeler med registrering i Foretaksregisteret  

Selv om registrering i Foretaksregisteret er pålagt for de fleste virksomheter, er det langt fra en ensidig plikt. I tillegg til å være nødvendig for mange, gir registrering også en rekke fordeler som forenkler næringsvirksomhet. Ved registrering oppnår man blant annet:

• Rett til å drive næringsvirksomhet
• Organisasjonsnummer, en viktig identifikator som forenkler samhandling med det offentlige, kunder og samarbeidspartnere.
• Beskyttelse av foretaksnavnet 
• Firmaattest med registrerte opplysninger som fungerer som legitimasjon overfor långivere og myndigheter.

Forskjellen mellom Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Det er flere registre å forholde seg til som næringsdrivende, og mange er usikre på forskjellen på Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Enhetsregisteret er et bredere register som inkluderer alle typer virksomheter, uavhengig av om de driver næring eller ikke. Foretaksregisteret er en underkategori av Enhetsregisteret som omfatter bedrifter og selskaper som driver økonomisk virksomhet.

Enhetsregisteret inneholder basisopplysninger som navn, adresse og organisasjonsform. Disse opplysningene er offentlige og brukes av både offentlige og private aktører, og bidrar til at virksomheter slipper å rapportere de samme opplysningene flere ganger.

Registrering i Enhetsregisteret er en forutsetning for å bli inkludert i mange andre registre, som Foretaksregisteret og Merverdiavgiftsregisteret. Foretaksregisteret og Enhetsregisteret er to av totalt 18 ulike statlige registre som administreres av Brønnøysundregistrene.