I jobbsammenheng er permisjon enkelt forklart arbeidstakerens rett til å være borte fra jobb i en begrenset tidsperiode. Permisjon er et midlertidig fravær fra jobben. Det betyr at den ansatte både har rett og plikt til å returnere til jobb når permisjonstiden er over.
Permisjon er først og fremst regulert av Arbeidsmiljøloven, og de ulike permisjonstypene innebærer alt fra retten til å være borte fra jobb en time av arbeidsdagen, til langvarig fravær.
Har du krav på permisjon med lønn?
Permisjon kan enten innebære full, delvis eller ingen lønn. I de fleste tilfeller av permisjon du har lovfestet rett til, er det snakk om permisjon uten lønn.
I utgangspunktet er det, etter loven, kun svangerskapskontroller for gravide, samt ammefri, som gir automatisk rett til fri fra arbeidet med lønn. Det er arbeidsgiver som betaler lønnen her. Ammefri gir etter loven rett til én time fri i forbindelse med amming hver dag i barnets første leveår. Noen tariffavtaler kan gi rett til ammefri utover dette.
Hvilke andre typer permisjon finnes?
Det finnes flere lovfestede permisjoner arbeidstaker har krav på å få, men hvor arbeidsgiver ikke er pliktig å betale lønn. Ved flere av disse typene permisjon vil permisjonstiden dekkes av NAV.
De mest omfattende permisjonene er fødsels- og foreldrepermisjon og utdanningspermisjon.
Foreldrepermisjon og øvrige permisjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel
I motsetning til det mange kanskje tror, er foreldrepermisjon permisjon uten lønn. Det er nemlig NAV som i utgangspunktet betaler ut foreldrepenger i permisjonsperioden. Den ansatte kan få utbetalt inntil 6 G (folketrygdens grunnbeløp). I 2023 utgjør denne 711 720 kr).
Imidlertid er det mange arbeidsgivere som velger å fortsette å betale ut vanlig lønn, og for mange er dette også regulert gjennom tariffavtaler. Hvis arbeidsgiver betaler lønn som normalt, går refusjonen fra NAV direkte til arbeidsgiver.
For at den ansatte skal få utbetalt permisjonspenger eller at arbeidsgiver skal få refusjon fra NAV må arbeidstaker søke om permisjon innenfor fristen, og du som arbeidsgiver må sørge for å sende inn inntektsmelding.
Når søke permisjon fra jobb ved fødsels- og foreldrepermisjon?
Ved svangerskapspermisjon er det klare krav til varsling i forkant.
- Ved fravær utover to uker må det varsles minimum én uke i forkant.
- Ved fravær utover tolv uker må det varsles minimum fire uker i forkant
- Ved fravær utover ett år må det varsles senest 12 uker i forkant
Det er også verdt å merke seg at far eller medmor som bistår mor i forbindelse med fødsel, har rett på to ukers omsorgspermisjon, men her er det ingen lovfestet rett til lønn, selv om mange arbeidsgivere velger å gi lønn i perioden likevel.
Utdanningspermisjon
Ansatte som etter en tid i arbeidslivet ønsker å videreutdanne seg, har rett til fri til å gjøre dette, under visse forutsetninger.
Utdanningspermisjon gir ikke rett på lønn. Permisjonen kan vare inntil tre år, men kan naturlig nok ikke gå utover lengden på utdanningen.
Hvorfor har man rett til utdanningspermisjon?
Retten til utdanningspermisjon er begrunnet med både arbeidstakerens og samfunnets behov for økt kompetanse og omstilling. I tillegg anses det som viktig å styrke utdanningsnivået i samfunnet.
Hvem kan få utdanningspermisjon?
Som nevnt er det visse forutsetninger for å få innvilget utdanningspermisjon.
- Den ansatte må ha hatt jobb som hovedgeskjeftigelse i minst tre år
- Den ansatte må ha vært ansatt i minst to år hos den arbeidsgiveren du søker permisjon fra – merk at lovfestet fravær ikke skal trekkes fra i beregningen av ansettelsestid
- Det må være et organisert utdanningstilbud
- Utdanningen må være yrkesrelatert i den forstand at etter- eller videreutdanningen må ha relevans til yrkeslivet generelt
- Hvis en utdanningspermisjon er til hinder for arbeidsgivers planlegging av forsvarlig drift og personaldisponeringer, vil arbeidstakeren ikke kunne ta permisjon likevel
Andre situasjoner som gir lovfestet rett til fri
Rett til fri ved sykdom hos barn eller barnepasser
Frem til barnet fyller 12 år, har den ansatte rett til fri, såkalt omsorgspermisjon, ved sykdom hos egne barn eller barnepasser. Hver forelder har krav på inntil ti dager fri totalt i løpet av et år. Det trengs ikke dokumentasjon for å ta ut disse dagene, og her er det krav om at arbeidsgiver må betale lønn som vanlig i disse dagene. Fra den 11. dagen kan arbeidsgiver imidlertid søke om refusjon fra NAV.
Les mer om sykt barn-dager, som det gjerne kalles, på NAV sine sider.
Ved barn med kronisk eller langvarig sykdom, eller som blir lagt inn på sykehus, gjelder egne regler.
Permisjon ved pleie av nære pårørende i hjemmet i sluttfasen av livet
Alle arbeidstakere har rett til inntil 60 dager med permisjon i forbindelse med ivaretakelse av nære pårørende i livets sluttfase, dersom de bor hjemme hos arbeidstakeren.
Dette er i utgangspunktet ikke en type permisjon som gir rett til lønn. Imidlertid kan betalt permisjon være omfattet av enkelte tariffavtaler.
Også møteplikt i forbindelse med offentlige verv og militærtjeneste gir rett til permisjon, men her har ikke arbeidstaker rett på lønn.
Det er også slik at arbeidstakere som ikke tilhører Den norske kirke har rett til fri inntil to arbeidsdager i forbindelse med religiøse høytider. Disse dagene er lønnet, men her kan du som arbeidsgiver imidlertid kreve at tiden blir jobbet inn enten før eller etter fridagene
Hva med ikke lovfestet permisjon?
Utover de permisjonene som er lovfestet i arbeidsmiljøloven, vil retten til andre typer permisjon være avhengig av enten tariffavtaler eller direkte avtaler mellom den ansatte og arbeidsgiver. Eventuell lønn her vil også avhenge av avtalene som er inngått.
Få full oversikt over lt av timer, permisjon og annet fravær hos ansatte med timeføring i Tripletex.
