Blogg

Fagblogg

Levering av tjenester over landegrensene kan medføre utfordringer med tanke på håndteringen av merverdiavgift.

Hva er fjernleverbare tjenester?

Levering av tjenester over landegrensene har økt betydelig de siste årene, spesielt i lys av den teknologiske utviklingen. Begrepet «fjernleverbare tjenester» kom inn i avgiftslovgivningen i 2001 og begrepet «elektroniske tjenester» i 2011. Fjernleverbare tjenester er tjenester der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Fordi det er tjenestens art som avgjør hvorvidt en tjeneste kan anses fjernleverbar, vil spørsmålet være om den aktuelle tjenesten er egnet til å leveres over landegrensene. Eksempler på slike tjenester er digitale produkter, rådgivning og administrasjon.

Under definisjonen «fjernleverbare tjenester» faller også elektroniske tjenester, som kan anses som en slags undergruppe av disse tjenestene. Elektroniske tjenester leveres over nett, og kan ikke anskaffes uten informasjonsteknologi. Tjenestene er hovedsakelig automatisert, f.eks. film, spill og musikk.

Motsetningsvis vil tjenester som utføres på et bestemt fysisk sted ikke anses som fjernleverbare. Eksempler på slike stedbundne tjenester er håndtverkertjenester, befaringer, fysisk arbeid på varer, entreprenørtjenester og montering og installasjon av teknisk utstyr. Utenlandske leverandører som utfører stedbundne tjenester i Norge plikter å registrere seg her.

Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet

Næringsdrivende og offentlige kjøpere i Norge skal beregne merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet. Avgiftsberegningen skjer gjennom en ordning med såkalt «snudd avregning» («reverse charge»). Kjøperen er da forpliktet til å beregne og rapportere merverdiavgiften selv gjennom omsetningsoppgavens post 7. For kjøpere som driver avgiftspliktig virksomhet, vil avgiften være fradragsberettiget. For virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, må det leveres inn særskilte oppgaver.

Salg av fjernleverbare tjenester til utlandet

Avgiftsreglene ved salg av fjernleverbare tjenester til mottakere i utlandet er kompliserte. Avgiftshåndteringen avhenger av hvilken type tjeneste det gjelder og hvem som er mottaker. Salg av fjernleverbare tjenester (også elektroniske tjenester) til næringsdrivende/offentlige mottakere i utlandet er fritatt fra avgiftsplikt uavhengig av hvor tjenestene utføres. Dersom mottaker er privatperson blir vurderingen annerledes. Ved salg av fjernleverbare tjenester som ikke er elektroniske til privatpersoner er avgiftsfritak avhengig av at tjenesten er helt ut til bruk i utlandet. Ved salg av elektroniske tjenester til privatpersoner skal man ikke vurdere hvor tjenesten er til bruk – da er salget avgiftsfritt såfremt man sender faktura til personens utenlandske adresse.

Skrevet av advokatfullmektig Silje Andreassen, Arntzen de Besche Advokatfirma AS, e-post: san@adeb.no