Blogg

Fagblogg

Skattedirektoratets melding av 25. januar 2013 gir en oversikt over arbeidsgivers fradragsrett for inngående MVA der arbeidstakeren dekker reise mellom hjem og arbeidssted. Skatteetatens kontroller i etterkant av meldingen viser imidlertid at mange næringsdrivende gjør feil.

Meldingens hovedbudskap
I meldingen presiseres hovedregelen om at reisekostnader mellom hjem (privat bosted) og arbeidssted ikke er fradragsberettiget. Skattedirektoratet viser her til Høyesteretts dom fra 2011; Rt. 2011 s. 1260 (Halliburton) som fastsetter at slike reiser som utgangspunkt er et privat anliggende, og dermed ikke anses til bruk i arbeidsgivers virksomhet.

Skatteretten vs. merverdiavgift
Skattedirektoratet uttaler i meldingen at skatterettens regler ikke er bestemmende for den avgiftsmessige vurderingen av fradragsrett for arbeidsgiver. Dette ble også fastslått i den nevnte dom fra Høyesterett. Allikevel sier Skattedirektoratet at skatterettens begrep «fast arbeidssted» vil være et velegnet kriterium til å avgrense hvilke reisekostnader som vil være fradragsberettigede i avgiftssammenheng. Det skatterettslige begrepet adopteres ikke direkte inn i avgiftsretten, men får mer funksjon som et støttekriterium.

Reise mellom hjem og fast arbeidssted
Meldingen fastslår at inngående MVA på kostnader knyttet til reise mellom hjem og fast arbeidssted ikke er fradragsberettiget. Variasjon mht. arbeids-/oppmøtested har ingen betydning så lenge dette stedet inngår i en fast krets av mulige reisemål for arbeidstakeren. Mangel på faste ukedatoer e.l. vil, i følge meldingen, ikke være avgjørende. Også et oppmøtested kan etter omstendighetene være et fast arbeidssted, under forutsetning av at oppmøtet der skjer tilstrekkelig regelmessig. Skattedirektoratet benytter også et eksempel fra entrepriser, og sier at virksomheter som utfører større entrepriser (bygg/anlegg/vei- og skipsbygging), og hvor reiseaktiviteten til arbeidstakerne er organisert slik at oppmøte-/arbeidssted varierer, skal vurderes tilsvarende.

I meldingen presiseres det videre at når det gjelder skip, fly etc. kan det etter omstendighetene være mer naturlig å legge avgjørende vekt på hvor ofte arbeidstakeren arbeider på innretningene, enn hvor regulært selve oppmøtestedet er.

Reise mellom hjem og ikke-fast arbeidssted
I meldingen sier Skattedirektoratet at inngående MVA på kostnader til arbeidstakernes reiser mellom hjem og ikke-fast arbeidssted som hovedregel vil være fradragsberettiget for arbeidsgiver. Dette vil f.eks. være et sted som fremstår som mer sporadisk og/eller situasjonsbestemt enn et fast arbeidssted. Eksempler som nevnes er en håndverker som reiser til et hus for å foreta reparasjoner e.l., en konsulent som reiser til en klient, eller en advokat som reiser til en domstol for å prosedere en sak. Også reiser mellom virksomhetens hovedkontor og filial/avdelinger nevnes her dersom arbeidet fremstår mer spontant og/eller situasjonsbestemt.

Særskilte spørsmål
Skattedirektoratet nevner ett særskilt tilfelle der det vil kunne foreligge fradragsrett, typisk ved reiser pga. nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Også der reisekostnader betales av virksomheten for ansattes kurs/seminarer, vil fradragsretten kunne være i behold forutsatt at den anses som en naturlig virksomhetskostnad. At det foreligger et ansettelsesforhold hvor arbeidstakeren blir lønnet for reisetiden kan også være et moment som tilsier at det foreligger fradragsrett, men Skattedirektoratet fremhever at dette momenter må vektlegges med varsomhet.

Lovens egne fradragsnektelser
Merverdiavgiftsloven inneholder spesialregler som avskjærer fradragsretten for visse typer kostnader (§§ 8-3 og 8-4), f.eks. serveringstjenester, representasjon, fast eiendom som skal dekke bolig- eller velferdsbehov, samt anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøyer. Disse kostnadene vil ikke under noen omstendighet være fradragsberettiget for arbeidsgiver. Unntak gjelder for kostnader til oppføring og drift av bedriftskantine.

Oppsummering
Arbeidsgivers fradragsrett for inngående MVA på arbeidstakernes reisekostnader er som utgangspunkt avhengig av om hvorvidt det dreier det om et «fast arbeidssted» der også øvrige momenter kan være relevant for vurderingen. Vurderingen vil derfor i en viss grad være skjønnsmessig, og må foretas konkret i den enkelte virksomhet.

 

Skrevet av advokat Cecilie Dyrnes, Arntzen de Besche Advokatfirma AS