Hva er naturalytelser?

Naturalytelser, av mange også kalt frynsegoder, er ulike fordeler ansatte har/får gjennom arbeidsgiver. Av Skatteetaten er det definert som goder den ansatte får på toppen av vanlig lønn.

Dette kan for eksempel være gode forsikringsordninger, dekning av utgifter til mobil, bredbånd eller bruk av firmabil. Fri bolig er også et eksempel på en naturalytelse.

Å tilby attraktive naturalytelser kan være et smart grep for å tiltrekke seg arbeidstakere. 

Må du skatte av naturalytelser?

Det er imidlertid viktig for deg som er arbeidstaker å huske at naturalytelser som hovedregel er trekkpliktige, det vil si at du må skatte av dem.

Og for deg som er arbeidsgiver, er det verdt å merke seg at du må betale arbeidsgiveravgift for alle trekkpliktige naturalytelser.

Det finnes noen unntak fra regelen om at naturalytelser er trekkpliktige. Det er ved ulike typer av gaver inntil en viss sum. Les mer om hvilke regler som gjelder ved gaver til ansatte.

Hvordan beskattes naturalytelser?

Naturalytelser beskattes noe ulikt, avhengig av hva slags type naturalytelse det er snakk om.

Noen ganger blir verdien fastsatt basert på markedsprisen eller kostnaden ved å leie lignende tjenester eller eiendeler utenfor jobben. Andre ganger fastsetter Skatteetaten et standardisert beløp som skal legges til den skattepliktige inntekten.

Elektronisk kommunikasjon, som bredbånd og mobiltelefon, vil for eksempel gi deg som arbeidstaker en skattepliktig fordel på 4392 kroner for 2024. Dette beløpet er fastsatt av Skatteetaten og er uavhengig av hvor mye arbeidsgiver faktisk betaler. Dersom arbeidsgiver bruker 10 000 på elektronisk kommunikasjon, er det skattepliktige beløpet likevel 4392 kr.

Hva med pendlerbolig og skatt?

Dersom gitte vilkår er oppfylt, kan arbeidsgiver stå for fri bolig og merkostnader for pendling skattefritt.

Kort sagt må arbeidstakeren oppfylle kravene som skal for å bli definert som pendler – enten familiependler eller enslig pendler. Hvis ikke skal pendlerboligen skattlegges. En feil tolkning av hvem som kvalifiserer som pendler, var for ikke altfor lenge siden et brennhett tema i media, etter at flere stortingsrepresentanter hadde disponert bolig skattefritt uten å oppfylle kravene. Både arbeidsgiver og arbeidstaker gjør derfor klokt i å sette seg godt inn i reglene som gjelder for pendlere.

Familiependler:

For å kvalifisere som familiependler må man være gift eller ha felles barn med samboer, slik at man anses å bo der familien bor. I tillegg må man ha et visst antall hjemreiser i løpet av et år, fire til fem ganger holder som regel for å dokumentere at man er skattemessig bosatt der familien bor.

Enslig pendler:

For å kvalifisere som enslig pendler stilles det andre krav enn til en familiependler. Først og fremst er det verdt å merke seg at du, som ansatt, anses som skattemessig bosatt på det stedet du har en selvstendig bolig. Et unntak fra denne regelen er dersom du er under 22 år. Da anses du å være bosatt der foreldrene dine bor.

Følgende kriterier må oppfylles for at det skal kalles selvstendig bolig:

• Boligen må ha primærrom på minst 30 kvm
• Boligen må ha innlagt vann og avløp
• Boligen må eies eller disponeres over et tidsrom på minst ett år

Dersom du kan sies å ha en selvstendig bolig både i hjemkommunen og på arbeidsstedet, er det i tillegg noen flere punkter som må oppfylles for at du skal anses som skattemessig bosatt på hjemstedet.

• Du må ha vært bosatt på hjemstedet i minst tre år før du startet å pendle
• Boligen din på hjemstedet må være minst dobbelt så stor som den du disponerer på arbeidsstedet
• Du må ha eie- eller leieutgifter på boligen på hjemstedet

I tillegg kommer kravet om jevnlige hjemreiser. I utgangspunktet må du reise hjem minst hver tredje uke for å opprettholde pendlerstatusen, men økonomi, reiselengde og transportmulighetene vil også spille inn her.

Få med deg oppdaterte skattesatser og hvilke lover og regler som gjelder for deg osm har egen bedrift på fagbloggen til Tripletex.