Nesten uansett hvilke ambisjoner du har, er det stor sannsynlighet for at du kan utnytte disse metodene for å komme nærmere målet. Her forklarer vi de viktigste variantene og hva de kan gjøre for bedriften din.
Hva er crowdsourcing?
Crowdsourcing er paraplybetegnelsen på metoder som innebærer å gi en oppgave til en gruppe mennesker, slik at disse bidrar frivillig med ideer, ressurser eller arbeidsinnsats for å skape et produkt eller løse et problem. Med tiden har det vokst frem en rekke varianter tilpasset ulike bruksområder.
Kort fortalt er det snakk om ulike typer digitale ressursdugnader. De kjennetegnes av et stort antall bidragsytere, lav terskel for å bidra, og en uforpliktende relasjon mellom oppdragsgiver og bidragsyter.
Målet kan være å få innspill på et etablert produkt, samle ideer til nye tjenester, finansiere nye initiativer, eller å løse konkrete arbeidsoppgaver.
Selv om «crowd»-begrepene er av nyere dato, er det veldig ofte snakk om nye navn på gamle konsepter, men satt i ny kontekst eller gitt nytt liv takket være nye tjenester og ny teknologi.
Les også: Forretningsplan – avgjørende for å lykkes.
Ulike former for crowdsourcing
Blant de mange variantene finner vi crowdfunding, crowdlending, crowd searching og crowd voting. Nye begreper og tilhørende tjenester kommer og går i høyt tempo.
Crowdsourcing kan brukes på en rekke ulike oppgaver og problemstillinger – fra store initiativer som nettleksikonet Wikipedia eller utvikling av varslingssystemer for jordskjelv, til nisjeprosjekter som å avdekke juks i bridgeturneringer ved å gjennomgå hundrevis av timer med videomateriale.
Vi kommer nærmere inn på de mest utbredte variantene senere i artikkelen.
Hvordan fungerer crowdsourcing?
Motivasjon
En forutsetning for vellykket crowdsourcing er å motivere en stor nok gruppe til å bidra. Deltakerne kan motiveres av økonomisk kompensasjon, personlig nytteverdi eller et ønske om å bidra til fellesskapet.
Det er gjerne en kombinasjon av insentiver som driver deltakelse. Bidragsytere til Wikipedia opplever for eksempel både tilhørighet til en gruppe, at bidraget er til nytte for andre, og at de forbedrer en tjeneste de selv bruker.
I kommersielle sammenhenger bør du tenke nøye gjennom hva som vil motivere nok kvalifiserte mennesker til å bidra. Det kan være risikabelt å anta at allmennheten vil forbedre produktene dine ut av ren veldedighet.
Koordinering
Oppgaven må gjøres tilgjengelig og innsatsen koordineres – gjerne gjennom en plattform som kobler prosjekter med bidragsytere. Plattformen kan være selve prosjektet, slik som tilfellet er med Wikipedia, eller fungere som en formidler.
To av de mest kjente plattformene for crowdsourcing av oppgaver er Upwork og Fiverr, begge markeder for alt fra tekstforfatning og design til programmering og oversettelse.
Hvorfor skal du ta i bruk crowdsourcing i bedriften?
Crowdsourcing er en form for tjenesteutsetting, en reell måte å skaffe kompetanse og arbeidskraft på, ved å legge til rette for at mange kan bidra til et ønsket resultat.
For noen er den største gevinsten fleksibel tilgang til kompetanse. For andre handler det om å lære mer om hva forbrukerne faktisk tenker og ønsker, uten kostbare markedsundersøkelser.
Hva er crowdfunding?
Crowdfunding – gjerne kalt folkefinansiering på norsk – er kort fortalt pengeinnsamling på nett. Gjennom å hente bidrag fra mange enkeltgivere kan man finansiere produkter, prosjekter eller gode formål.
For gründere og bedrifter er crowdfunding et alternativ eller supplement til tradisjonelle finansieringsformer fra banker og investorer. Ved å samle inn mange mindre summer er det mulig å finansiere både små og store prosjekter.
Fordeler med crowdfunding
- Markedsvalidering: Du får bevis på at det finnes etterspørsel etter ideen din, før du har investert store ressurser.
- Ingen banksikkerhet: Du trenger ikke stille eiendom eller andre eiendeler som sikkerhet.
- Markedsføring og synlighet: En vellykket kampanje kan skape oppmerksomhet langt utover finansieringen i seg selv.
- Direkte kundedialog: Du bygger en lojal gruppe støttespillere og tidlige brukere.
Ulemper med crowdfunding
- Krevende å skille seg ut: Du konkurrerer med tusenvis av andre prosjekter, og markedsføringen må starte lenge før produktet er klart.
- Ideen blir offentlig: Når du ber folk investere, må du fortelle hva ideen din er – og det er lite som hindrer andre i å kopiere konseptet. Ønsker du å beskytte ideen din, bør du vurdere andre finansieringsformer.
- Passer ikke alle typer prosjekter: Svært tekniske eller komplekse ideer er vanskelige å selge inn til allmennheten. Her kan banken eller profesjonelle investorer være bedre egnet – de kan sette seg dypere inn i forslaget og gi tettere oppfølging.
- Ingen garanti for levering: Selv vellykkede kampanjer er ingen garanti for suksess. Mange prosjekter som har hentet inn store summer sliter siden med å levere på løftene sine – enten på grunn av produksjonsutfordringer, for optimistiske tidsplaner eller dårlig kapitalstyring. Crowdfunding beviser at markedet vil ha ideen din, men selve gjennomføringen krever like mye arbeid som ved tradisjonell finansiering.
Når det er sagt har crowdfunding finansiert utallige prosjekter med stort hell. Alt fra filmer, bøker og brettspill til mobiltelefoner, klær og museer har sett dagens lys takket være folkefinansiering.
Crowdlending
Crowdlending er en variant av crowdfunding der pengene som samles inn skal betales tilbake til investorene. Altså er det snakk om lån, ikke donasjoner eller eierandeler.
I stedet for å låne i banken samler du inn smålån fra enkeltpersoner eller selskaper som ønsker å investere. Det gir muligheter for bedrifter som sliter med å få banklån, og det er gjerne en raskere prosess. Du slipper dessuten å stille sikkerhet i egen eiendom.
For långiverne er crowdlending en investeringsmulighet på linje med fond eller aksjer, med varierende risiko og avkastning.
Norske plattformer for crowdlending inkluderer Monio (tidligere Monner), Perx Folkefinans, Kameo og Fundingpartner, der bedrifter kan søke om lån til blant annet eiendomsprosjekter, produktlansering og oppussing av lokaler.
Andre varianter: crowdsolving, crowd voting og crowd science
Som vi har vært inne på finnes det mange forskjellige varianter og plattformer i dette landskapet, der det legges til rette for at noen kan be om hjelp fra massene for å nå ett eller annet mål.
I tillegg til de mest utbredte og omtalte finner vi kloner, underarter og varianter tilpasset spesielle behov eller bransjer. Her er noen nevneverdige varianter:
Crowdsolving
Dette er en form for crowdsourcing, men beskriver en særegen type oppgaver eller prosjekter. Disse prosjektene skiller seg ut ved at de handler om koordinert samarbeid om mer komplekse oppgaver, i motsetning til de enkle crowdsourcing-oppgavene som ofte gjennomføres av enkeltpersoner fra start til slutt.
Crowdsolving minner på mange måter mer om en løst organisert tenketank, men viet til en spesifikk oppgave eller problemstilling.
Crowd voting
Crowd voting er i sin enkleste form en folkeavstemning. Det kan skje bevisst – vi stemmer frem nye kommunevåpen, bro-navn eller produktvarianter – og gir bedrifter verdifulle innspill fra markedet. Mer indirekte «stemmer» vi kontinuerlig gjennom klikk og tomler opp i sosiale medier og søkemotorer.
Crowd science
Dette er et godt eksempel på et eksisterende konsept som har fått nytt liv takket være teknologi. På engelsk har begrepet «citizen science» lenge vært brukt om forskning gjennomført av amatører, enten alene eller i samarbeid med forskere. Typiske eksempler er telling av fugler, kartlegging av solsystemet, og registrering av værdata. Zooniverse er en av de største og mest aktive plattformene for denne typen frivillig forskning.
Du har sannsynligvis allerede crowdsourcet
Du har kanskje løst CAPTCHA-oppgaver for å logge inn et sted på nettet. Da har du ikke bare bevist at du er et menneske – du har bidratt til å digitalisere arkivene til New York Times eller forbedre bildegjenkjenningen i selvkjørende biler.
Det illustrerer bredden i crowdsourcing: det er ikke én ting, men et uoversiktlig landskap med forvirrende begreper, konkurrerende plattformer og mange håpløse ideer – men også reelle muligheter for deg og din bedrift.
Ofte stilte spørsmål om crowdsourcing og crowdfunding
Ved crowdfunding bidrar folk med penger mot eierandeler, et produkt eller en gave – pengene betales ikke tilbake. Ved crowdlending er det snakk om lån som bedriften forplikter seg til å tilbakebetale med renter. Crowdlending ligner derfor mer på et banklån, men kapitalen kommer fra mange private investorer i stedet for én institusjon.
Nei. Crowdfunding fungerer best for prosjekter som er lette å formidle til allmennheten og som appellerer til et bredt publikum – for eksempel forbrukerprodukt, kreative prosjekter eller sosiale initiativ. Er ideen din svært teknisk, nisjepregeti eller krever tung fagkunnskap for å forstå, kan det være vanskeligere å nå opp. Da kan banklån, crowdlending eller profesjonelle investorer være bedre alternativer.
Det viktigste er å ha en tydelig og engasjerende fortelling om ideen din, et realistisk budsjett og en konkret plan for gjennomføring. Husk at en vellykket kampanje ikke bare finansierer prosjektet – det forplikter deg overfor alle bidragsyterne. Sett av god tid til markedsføring både før og under kampanjen, og vær åpen om risiko og tidsplan. Vurder også om ideen din er beskyttelsesverdige – er den det, bør du tenke nøye gjennom hvor mye du avslører offentlig.
