Kort fortalt
- Generalforsamlingen er det øverste beslutningsorganet i virksomheten, og må avholdes årlig.
- Det finnes to typer generalforsamlinger: ordinær og ekstraordinær.
- Alle aksjonærer har rett til å delta og stemme, enten fysisk eller digitalt.
- Styret er ansvarlig for innkalling og dagsorden, men aksjonærer kan også foreslå saker.
Dette er en generalforsamling
Generalforsamlingen er det øverste beslutningsorganet i selskapet. Det betyr at styret og ledelsen må følge vedtakene som bestemmes her. I foreninger og organisasjoner kalles det et årsmøte, der medlemmene tar beslutningene.
Loven sier at alle AS må holde generalforsamling minst én gang i året. Har du nettopp startet et lite selskap alene eller med en partner, kan dette virke unødvendig formelt, men det finnes enkle og praktiske måter å gjennomføre på.
Ordinær og ekstraordinær generalforsamling
Det finnes to ulike generalforsamlinger:
Ordinær generalforsamling holdes én gang i året, innen seks måneder etter regnskapsårets slutt. For de fleste AS betyr det innen 30. juni. Her behandles alltid:
- Godkjenning av årsregnskap og årsberetning
- Beslutning om utbytte
- Valg av styre
- Andre saker loven eller vedtektene krever
Ekstraordinær generalforsamling kalles inn når det dukker opp saker som ikke kan vente til neste ordinære møte, som for eksempel emisjon (utstedelse av nye aksjer) eller endring av vedtekter. Styret, revisor eller aksjonærer med tilstrekkelig eierandel kan kreve at et slikt møte innkalles.
Slik deltar alle parter
Alle aksjonærer har rett til å møte og stemme, og hver aksje gir som regel én stemme. Styremedlemmer og eventuell daglig leder har møte- og talerett, men ikke stemmerett med mindre de også er aksjonærer.
I foreninger, lag og organisasjoner uten aksjekapital gjelder som regel prinsippet ett medlem = én stemme, uavhengig av økonomisk bidrag. Møtet kan avholdes fysisk eller digitalt.
Slik gjennomfører du generalforsamlingen steg for steg
Kall inn i tide
Som styreleder har du ansvar for innkallingen. Send den skriftlig til alle aksjeeiere med opplysninger om tidspunkt, sted og hvilke saker som skal behandles. Innkallingen må sendes minst én uke før møtet, med mindre vedtektene krever lengre frist.
Gjennomfør møtet
Møtet kan holdes fysisk eller digitalt, så lenge alle aksjonærer får mulighet til å delta og stemme. Styrelederen åpner møtet og registrerer oppmøtet. Deretter velger generalforsamlingen en møteleder.
De fleste vedtak fattes med simpelt flertall. Visse beslutninger – som vedtektsendringer – krever kvalifisert flertall, typisk 2/3 av de avgitte stemmene.
Skriv protokoll
Det skal alltid skrives protokoll fra generalforsamlingen. Den skal inneholde tidspunkt, sted, hvilke saker som ble behandlet og resultatet av hvert vedtak. Møtelederen og minst én aksjonær signerer protokollen.
Forenklet gjennomføring
Er dere få aksjonærer? Da kan dere behandle sakene skriftlig, for eksempel per e-post eller via et digitalt system – uten å møtes fysisk. Dette er fullt lovlig og brukes av de aller fleste små AS i Norge.
Vanlige spørsmål om generalforsamling
Generalforsamlingen er eiernes møte – det er her aksjonærene fatter de viktigste beslutningene. Et styremøte er derimot et møte for styret, som har ansvar for den løpende forvaltningen av selskapet. Styret er underordnet generalforsamlingen.
Nei. I de fleste aksjeselskaper kan generalforsamlingen gjennomføres digitalt, hybrid eller helt skriftlig, så lenge alle aksjonærer samtykker og kravene i aksjeloven er oppfylt.
Du bryter aksjeloven, og selskapet risikerer varsel om tvangsavvikling fra Foretaksregisteret dersom årsregnskapet ikke godkjennes og leveres innen fristen.
Styret setter opp dagsorden, men aksjonærer har rett til å få saker behandlet dersom de varsler styret i tide og følger kravene i aksjeloven.
Ikke nødvendigvis. Mange små AS er unntatt revisjonsplikten. Har selskapet revisor, har denne møte- og talerett på generalforsamlingen, men det er ikke et krav at revisor er til stede for at møtet er gyldig.
