til fagbloggen Tvangsmulkt gjelder for flere offentlige oppgaver som mva-oppgave, skattemelding, a-melding, aksjonærregisteroppgaver osv.
Når kan virksomheten få tvangsmulkt?
Tvangsmulkt kan ilegges ved:
• manglende levering av aksjonærregisteroppgaven, mva-meldingen, eller skattemeldingen for personlig næringsdrivende og aksjeselskap
• manglende levering av tredjepartsopplysninger leveres for sent (for eksempel aksjonærregisteroppgave, informasjon fra boligsameier, informasjon om pass og stell av barn, data om verdipapirfond og innskudd, utlån og renter mv.)
• åpenbare feil i opplysningene som er levert
• pålegg om bokføring, som man ikke har rettet seg etter
Les også: Alt du trenger å vite om aksjonærregisteropppgaven
Hva er satsene for tvangsmulkt?
Tvangsmulkten følger rettsgebyret, som i 2021 er kr 1199,-.
Hvis du leverer skattemeldingen for sent, påløper det tvangsmulkt med et halvt rettsgebyr (kr 599,50) per dag, maks 50 rettsgebyr (kr 59 950,-).
Hvis du leverer tredjepartsopplysninger for sent, påløper det tvangsmulkt med 1 rettsgebyr (kr 1199,-) per dag, maks 50 rettsgebyr (kr 59 950,-).
For bokføringspålegg er tvangsgebyret 1 rettsgebyr per dag, maksbeløpet er kr 1 000 000. I spesielle tilfeller kan det settes høyere.
Hvordan får du beskjed?
Skatteetaten sender ut et kombinert varsel og vedtak om at dersom opplysningsplikten ikke overholdes innen en ny frist, vil tvangsmulkten begynne å løpe.
Det løper da til opplysningene gis, skattemyndighetene har fastsatt ved skjønn eller maksimal beløpsgrense er nådd.
Du kan lese mer i skatteforvaltningslovens §14-1 og §14-2 og på www.skatteetaten.no.
