Hvilken lovhjemmel regulerer aksjeklasser?
Aksjeloven § 4-1 gir selskapet adgang til å ha flere aksjeklasser, forutsatt at dette framgår av vedtektene. Antallet klasser og rettighetene i hver klasse må være klart angitt.
Hva er forskjellen på A- og B-aksjer?
Den mest vanlige oppdelingen er A-aksjer med full stemmerett og utbytterett, og B-aksjer med begrenset eller ingen stemmerett, men lik utbytterett. Formålet er ofte å la grunnleggere beholde kontrollen mens andre investorer får økonomiske rettigheter uten å kunne påvirke beslutninger.
Eksempel
La oss si at du som stifter av et selskap ønsker å ha den administrative kontrollen av selskapet, samt økonomiske fordeler. Da oppretter du to aksjeklasser; en som gir stemmerett og en som gir utbytterett.
For å ikke miste kontrollen over ditt selskap kan du tilby andre aksjonærer kun utbytteaksjer (B-aksjer). De vil da få de økonomiske fordelene, men ikke oppnå stemmerett i selskapet.
Det er vedtektene i et selskap som avgjør om selskapet har ulike aksjeklasser.
Hvordan oppretter jeg en ny aksjeklasse?
Å innføre en ny aksjeklasse krever vedtektsendring. Forslaget må vedtas på generalforsamling med minst to tredjedeler av stemmene som er avgitt, og minst to tredjedeler av aksjekapitalen som er representert. Endringen må meldes til Foretaksregisteret.
Må alle aksjer i samme klasse ha samme rettigheter?
Ja. Etter aksjeloven skal aksjer i samme klasse ha like rettigheter. Ønsker du at ulike eiere skal ha forskjellige rettigheter, må det gjøres gjennom opprettelse av flere klasser, ikke ved særavtaler for enkeltaksjer.
Hva bør stå i vedtektene?
Vedtektene skal angi hvilke aksjeklasser selskapet har, antallet aksjer i hver klasse, og rettighetene knyttet til hver klasse – særlig stemmerett, utbytterett, fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse og eventuelle overdragelsesbegrensninger.
