Gjeld er altså et pengekrav. I regnskapet vil gjeld være det samme som eiendeler minus egenkapital, og kan defineres som fremmedkapital.
Debitor og kreditor i forhold til gjeld
Når en snakker om gjeld, er det gjerne to personer eller «aktører» som er innblandet. På den ene siden har du den som tar opp lånet, som kalles debitor og skylder penger. Den som låner ut penger kalles kreditor, og er ofte banker. Långiveren er altså kreditor, mens låntakeren er debitor.
Gjeld kan være sikret i pant
Utlåner kan ta sikkerhet i den gjenstanden det utlånes penger til. Salgspantelån til bil er et godt eksempel, der långiver (som regel en bank), tar pant i bilen som låntaker kjøper. Det at gjelden er sikret med pant betyr derfor at utlåner får en større sikkerhet.
Gjeld som ikke blir betalt
Dersom gjeld i form av for eksempel regninger ikke blir betalt, kan kreditor sende en purring eller betalingsoppfordring til debitor. Dersom dette ikke betales, kan saken gå til inkasso, der et inkassobyrå kan kreve inn pengene.
Langsiktig og kortsiktig gjeld i regnskapet
I regnskapsmessig sammenheng, settes gjelden opp i virksomhetens balanse. Sammen med egenkapitalen sier gjelden noe om hvordan virksomhetens eiendeler er finansiert. Gjelden deles opp i langsiktig og kortsiktig gjeld.
Den kortsiktige gjelden er lån i form av varekreditt hos leverandører og kassekreditt i bank.
Den langsiktige gjelden kan fremskaffes gjennom sertifikat- eller obligasjonsmarkedet, eller lån fra finansinstitusjon. Ifølge normal regnskapspraksis, kategoriseres langsiktig gjeld som gjeld som skal betales tilbake etter mer enn ett år.
