En obligasjon er et verdipapir som gir en låntaker mulighet for å skaffe kapital. Eieren av en obligasjon er långiver, mens utstederen er låntaker.
En obligasjon blir typisk utstedt av staten (statsobligasjon), men det kan også skje at selskaper utsteder slike verdipapirer (kredittobligasjon). Når man kjøper en obligasjon, låner man ut penger til staten eller eventuelt selskapet, som man etter hvert skal få tilbakebetalt med renter.
Utstederen av obligasjonen forplikter seg ved utstedelsen til å betale flere beløp til eieren av obligasjonen, på den samme måten man betaler avdrag på lån.
Risiko og avkastning ved statsobligasjoner og kredittobligasjoner
Statsobligasjoner har den laveste risikoen, da det naturligvis er mindre sannsynlighet for at staten går konkurs i forhold til et selskap. Statsobligasjoner har dermed også den laveste forventede avkastningen, det vil si pengene man forventer å få tilbake. Kredittobligasjoner utstedes som tidligere nevnt av selskaper. Ettersom risikoen er høyere vil også den forventede avkastningen være høyere.
Verdien av en obligasjon
Obligasjonslånet varer en bestemt periode til obligasjonen utløper. Da blir restbeløpet betalt og mange ganger omfatter det hele lånebeløpet. Det vil si at innbetalingene i låneperioden er inntekten fra renten på obligasjonslånet.
Obligasjoner har en løpetid som forteller når den siste betaling skal forfalle. Verdien av en obligasjon angir det samlede beløp av alle innbetalinger i obligasjonens løpetid. Prisen på en obligasjon fastsettes av en kurs.
Tilbakebetaling av obligasjoner
Ved enhver utstedelse av en obligasjon fastsettes det noen tilbakebetalingsvilkår. Her skal det beskrives etter hvilket prinsipp tilbakebetalingen av lånet skal skje. Tilbakebetalingen vil typisk foregå som et annuitetslån, som vil si et antall like store betalinger i lånets løpetid.
Det kan dog også foregå som et stående lån, hvor tilbakebetaling foregår gjennom et enkelt avdrag, som skjer ved lånets utløp.
