Et kontonummer brukes for å identifisere en bankkonto. Kontonummeret er viktig ved blant annet banktransaksjoner, girobetalinger og lignende. Kontonummeret brukes altså i sammenheng med banktransaksjoner og lignende, og skal identifisere en bankkonto.
Hvordan er et kontonummer oppbygget?
I Norge består kontonummeret av elleve siffer, som struktureres i tre grupper. Hver gruppe er adskilt av et punktum eller mellomrom, slik at det kan se slik ut: 1111 22 33334.
Bankens registernummer, altså de fire første sifrene i kontonummeret (1111), identifiserer både bank og filial/avdeling.
De to neste sifrene (22) er kontogruppe. Hensikten er å identifisere spesielle kontogrupper internt i bankene, da transaksjoner til og fra slike konti tradisjonelt sett har inngått i en spesiell behandling i avregningssystemene. I dag er dette ikke så mye brukt.
De fire neste sifrene (3333) er kundenummeret. Dette nummeret er unikt for hver enkelt kunde, og for de bankene som benytter kontogruppe, vil det være det eneste som skiller enkelte kunders brukskontoer. Kundenummeret vil i noen tilfeller bli sekssifret (22 3333), dersom banken ikke bruker kontogrupper.
Det siste sifferet (4) betyr kontrollsiffer og utregnes på bakgrunn av de 10 foregående siffer.
