Hvis et utenlandsk foretak vil etablere seg og selge noe i Norge, kan de åpne en avdeling av det utenlandske foretaket i Norge. Det er også vanlig at nordmenn oppretter NUF i stedet for andre selskapsformer.
Fordi den norske delen kun er en filial av det utenlandske foretaket, er det utenlandske foretaket ansvarlig for virksomheten i den norske filialen.
Fordeler med NUF
Ofte ønsker nordmenn å opprette NUF fordi det kan være billigere enn å starte andre selskapsformer som for eksempel aksjeselskap.
For å starte et AS må man stille med minst 30.000 kroner i startkapital, mens startkapitalen kan være nesten null avhengig av hvilket land i utlandet selskapet registreres.
For et AS koster det 6.000 kroner for registrering i Foretaksregisteret, mens registrering av et NUF kun koster 2.500 kroner. Det kan altså være billigere å starte et NUF.
I tillegg er det som regel ikke lovpålagt at NUF må ha en ekstern revisor til å gå igjennom årsregnskapet, de er altså vanligvis ikke revisjonspliktige.
Ulemper med NUF
En ulempe ved NUF er at det har hatt et rykte på seg at mange av selskapene har gått konkurs på grunn av upålitelige banker i utlandet.
Å ha NUF som selskapsform kan også gjøre at forholdet mellom selskapet, leverandører og kunder ikke er like godt fordi disse er skeptiske til selskapsformen. Dette gjelder også for investorer og utlånere som er mer reserverte mot å gi lån til eller investere i NUF.
Det kan også bli ekstra mye arbeid når man er registrert både i utlandet og i Norge, det vil si at man må forholde seg til to land med tanke på regler og lover.
NUF er skattepliktig i Norge
Som regel foregår det meste av virksomheten i et NUF i Norge. Dette betyr da at selskapet er skattepliktig etter norske regler. Omsetning av varer og tjenester er også merverdiavgiftspliktig for NUF.
Registrering av et NUF i Norge
De NUF som driver med næringsvirksomhet, må registrere seg i Foretaksregisteret og får da også et norsk organisasjonsnummer. De virksomhetene som ikke har noe med næringsvirksomhet å gjøre, må registreres i Enhetsregisteret.
For å kunne registreres i førstnevnte, må det blant annet vedlegges bevis for at virksomheten er registrert i et utenlandsk foretaksregister, og hovedvirksomhetens vedtekter.
