Som hovedregel er et regnskapsår et kalenderår. I noen tilfeller kan Finansdepartementet gjøre unntak fra denne regelen. I all hovedsak vil et regnskapsår være et kalenderår, altså fra 1. januar til 31. desember.
Regnskapsår for nystiftede virksomheter
For selskaper som har startet opp, kan kalenderåret faktisk være mer eller mindre enn et kalenderår. Regnskapsåret kan for så vidt ikke være lenger enn 18 måneder, altså 1,5 år. Dette gjelder også for de bedrifter som ikke lenger skal eksistere og det da er deres siste regnskapsperiode.
For eksempel kan et selskap som ble opprettet i november 2022 velge å ikke utarbeide årsregnskap for kun to måneder. Da må selskapet ta de to månedene fra 2022 sammen med kalenderåret 2023, slik at regnskapsåret blir 14 måneder.
Avvikende regnskapsår for sesongbetonte virksomheter
Noen virksomheters drift er avhengig av sesong. Dette kan for eksempel være et badeland som er åpent på sommeren eller et skianlegg på vinteren.
For eksempel så kan en virksomhet som driver skianlegg velge å la regnskapsåret gå fra sommeren ett år til sommeren neste år, i stedet fra januar til desember. Denne kan gjøres slik at man får et bedre bilde av hvordan driften i sesongen har gått ut ifra årsregnskapet.
Hvis årsregnskapet skulle vært for et vanlig kalenderår, ville driften før jul og etter jul altså blitt delt opp i to ulike resultatregnskap, og det kan være vanskelig å se hvordan det har gått.
Noen virksomheter kan derfor velge å ha det som kalles avvikende regnskapsår hvis det gir dem bedre informasjon til å ta beslutninger, styre driften og så videre.