En opsjon – eller opsjonsavtale – er en avtale som gir en person eller et selskap retten, men ikke plikten, til å kjøpe noe, for eksempel eiendom eller aksjer, til en avtalt pris innen en bestemt tidsperiode. Dette betyr at den som har opsjonen, kan velge å kjøpe hvis det er gunstig, men de er ikke tvunget til å gjøre det.
Opsjonsavtaler brukes ofte når kjøperen ikke er klar til å inngå en bindende avtale med en gang, for eksempel fordi visse betingelser må oppfylles først. For selgeren gir dette en mulighet til å sikre et fremtidig salg, mens kjøperen kan ta seg tid til å avklare alle detaljer før de forplikter seg.
I en opsjonsavtale finnes det noen viktige begreper:
- Opsjonshaver: Den som har rett til å kjøpe.
- Opsjonsgiver: Den som gir denne retten til kjøperen.
- Opsjonsvederlag: En sum penger som betales for å få denne retten.
- Opsjonstid: Perioden opsjonen kan brukes.
Opsjonsavtaler er vanlig i både eiendomshandler og aksjeavtaler. For eksempel kan en opsjonsavtale gi en kjøper mulighet til å kjøpe en eiendom når en omregulering er på plass. Dette gir kjøperen trygghet for at de kan sikre seg eiendommen når forholdene ligger til rette for det, uten å måtte kjøpe umiddelbart.
Når man inngår en opsjonsavtale, er det viktig å være klar over at innholdet i avtalen kan variere. Det er ikke nok å stole på hva avtalen kalles; man må forstå hva som faktisk står i den. Selv om en avtale kalles en “opsjonsavtale”, kan det i realiteten være en bindende kjøpsavtale hvis ikke innholdet er klart og tydelig.
