Renter er det du betaler for å låne penger. Siden det å låne penger kommer med en kostnad, kan man også si at man leier kapital. Hvis du låner penger av banken, må du betale renter for at de stiller penger til rådighet for deg. Hvis du derimot har penger stående i banken, betaler de deg renter av det beløpet.
Renten består som regel av tre deler:
- Den godtgjørelsen som långiver krever for å låne vekk penger
- Godtgjørelse for den risiko som långiver påtar seg ved å låne vekk penger
- Godtgjørelse for inflasjon
Beregning av renter
Renten oppgis i prosent, og kalles rentefot eller rentesats. Ofte skrives renten som X % p.a. (pro anno), for eksempel 5 % p.a. dersom renten er 5.
Hvis man låner 100 kr og renten er 5 %, så er det 5 kr man betaler i renter og etter et år skylder man da 105 kroner.
Rentes rente
Hvis man har penger stående i banken i flere år, kan man bruke prinsippet om rentes rente for å beregne hva beløpet vil bli etter X antall år.
Dersom man ikke tar ut de innsatte pengene, vil renten i det andre året ikke kun beregnes fra beløpet som ble satt inn det første året, men også fra rentene som er mottatt det første året.
Rentes rente regnes ut ved at man ganger det opprinnelige beløpet med rentefoten opphevet i antall år. La oss si at vi skal regne ut hvor mye beløpet blir hvis man lar 100 kroner stå i to år med rente 5 %. Da ser regnestykket slik ut:
2-tallet representerer altså hvor mange år det gjelder, hvis det for eksempel er 10 år så byttes bare 2-tallet ut med et 10-tall.
Nominell rente
Nominell rente er den pålydende rente på lånet, altså selve rentesatsen som långiver oppgir. Hvis renten på huslånet er 4 %, så er dette den nominelle renten.
Effektiv rente
Effektiv rente er den nominelle renten pluss alle de gebyrer man må betale i forbindelse med lånet. Vanlige gebyrer er etableringsgebyr, termingebyr, og depositumsgebyr. Effektiv rente er altså det du faktisk betaler for lånet totalt sett, og ikke kun selve lånebeløpet.
Flytende rente og fastrente
Utlånsrenten som bankene opererer med, følger i hovedsak styringsrenten som Norges Bank (Sentralbanken) setter ca hver 6. uke. Styringsrenten er den rentesatsen Norges Bank tar for utlån av penger til bankene, og den renten bankene får for å sette inn penger der.
Fordi bankens utlånsrente endrer seg etter styringsrenten, kan man «binde» renten for en viss periode, for eksempel 3, 5 eller 10 år. Å binde renten kalles også fastrente, mens rente som følger styringsrenten kalles flytende rente. Ved å binde renten trenger man ikke bekymre seg for en eventuell rentestigning i styringsrenten.
På den andre siden kan det også skje at renten faller, og har man valgt flytende rente, vil det resultere i at man skal betale mindre i rente.
Om man skal velge å binde renten eller ikke, må derfor vurderes i forhold til over hvor lang tid man skal betale renter (når skal lånet tilbakebetales?), og hvor god økonomi en har. Man må spørre seg selv om man har råd til å betale mer renter, dersom renten stiger.
Flytende rente innebærer dermed mer risiko fordi renten kan endre seg.
