Hva er saldoavskrivning, og hvorfor brukes det?
Saldoavskrivning er en metode for å fordele kostnaden av en eiendel over flere år, men i motsetning til lineær avskrivning avskriver du her en prosentvis andel av gjenværende verdi hvert år. Det betyr at du får større fradrag de første årene, mens avskrivningene blir mindre etter hvert som saldoen (restverdien) krymper.
Mange velger saldoavskrivning fordi det bedre gjenspeiler hvordan enkelte eiendeler taper verdi raskt i starten, for eksempel maskiner eller kjøretøy som synker i verdi fort etter kjøp. Samtidig er saldoavskrivning standard for skattemessige avskrivninger i Norge, der reglene definerer hvilke satser som gjelder for ulike typer eiendeler.
Hvordan beregnes saldoavskrivning?
Saldoavskrivning beregnes ved at du hvert år avskriver en fast prosentsats av saldoen, altså restverdien, på eiendelen. Det betyr at du ikke trekker fra samme beløp hvert år, men at beløpet blir mindre for hvert avskrivningsår ettersom saldoen minker.
For eksempel:
Kjøper du en maskin til 100 000 kroner som har en saldoavskrivningssats på 20 %, vil første års avskrivning være 20 000 kroner (20 % av 100 000). Året etter beregner du 20 % av den gjenværende saldoen, som nå er 80 000 kroner. Det gir en avskrivning på 16 000 kroner det andre året, og så videre.
Dette gir deg en raskere kostnadsføring i starten, som kan være gunstig for både likviditet og skatteplanlegging, ettersom avskrivningene er fradragsberettiget. Samtidig samsvarer metoden godt med hvordan mange eiendeler faktisk taper verdi i starten.
Hvilke satser gjelder for ulike eiendeler?
Skatteetaten har fastsatt egne avskrivningssatser for ulike typer eiendeler. Disse er delt inn i saldogrupper, der hver gruppe har sin prosentsats. Her er noen av de vanligste:
Gruppe a (kontormaskiner, datautstyr m.m.)
30 % saldoavskrivning.
Eksempel: PC-er, skrivere og annet elektronisk kontorutstyr.
Gruppe b (ervervet goodwill)
20 % saldoavskrivning.
Gjelder for eksempel ved kjøp av virksomhet hvor deler av kjøpesummen er goodwill.
Gruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy i utleievirksomhet)
20 % saldoavskrivning.
Gruppe d (personbiler, maskiner, inventar mv.)
20 % saldoavskrivning.
Gjelder for eksempel maskiner og produksjonsutstyr.
Gruppe e (skip, fartøyer, fly mv.)
14 % saldoavskrivning.
Gruppe h (bygg med kort levetid, under 20 år)
10 % saldoavskrivning.
Gruppe i (bygg med brukstid over 20 år)
4 % saldoavskrivning.
Disse satsene gjelder skattemessig avskrivning og kan endres av myndighetene, så det er alltid lurt å sjekke gjeldende satser hos Skatteetaten når du gjør beregningene.
Saldoavskrivning eller lineær avskrivning?
Mange lurer på forskjellen mellom saldoavskrivning og lineær avskrivning, og hvilken metode som passer best. Hovedforskjellen ligger i hvordan avskrivningene fordeles over tid.
Lineær avskrivning betyr at du fordeler kostnaden likt over avskrivningsperioden. Har du for eksempel en eiendel til 100 000 kroner med en levetid på 5 år, vil du avskrive 20 000 kroner hvert år.
Saldoavskrivning, derimot, baserer seg på en prosentandel av gjenværende saldo. Her blir avskrivningene høyest de første årene og lavere etter hvert, ettersom saldoen minker hvert år.
I praksis brukes lineær avskrivning mest i regnskapet, for å vise en jevn kostnadsføring, mens saldoavskrivning er standard i skattemessige avskrivninger, fordi reglene krever det for de fleste eiendeler. Det betyr at du kan få ulike avskrivninger i regnskapet og i skattemeldingen, noe som skaper såkalte midlertidige forskjeller mellom regnskap og skatt.
Saldoavskrivning kan virke komplisert ved første øyekast, men i bunn og grunn handler det om å fordele kostnaden av en eiendel over flere år – med størst fradrag i starten og mindre etter hvert. Det gir et mer realistisk bilde av hvordan enkelte eiendeler faktisk taper verdi, og er samtidig den metoden Skatteetaten krever for de fleste eiendeler.
Kort oppsummert:
Saldoavskrivning gir prosentvise avskrivninger basert på gjenværende verdi, mens lineær avskrivning gir like store avskrivninger hvert år.
Metoden gir større fradrag i starten, noe som kan være gunstig for likviditeten.
Skattemessig saldoavskrivning følger fastsatte satser for ulike eiendeler.
I regnskapet brukes ofte lineær avskrivning, mens saldoavskrivning benyttes i skattemeldingen.
For de fleste bedriftseiere er det viktigste å forstå prinsippet bak saldoavskrivning og hvordan det påvirker resultat og skatt. Resten tar regnskapsføreren seg av – men det skader aldri å vite hvordan tallene blir til.
