Selskapsform setter retningslinjer for hvordan en virksomhet er organisert, og har betydning for selskapets ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter.
Valg av selskapsform i oppstarten av en bedrift er en avveining mellom risiko og inntjeningsmulighet. Det er nemlig ingen selskapsform som kan sies å være den beste eller mest korrekte, da det er en vurderingssak.
Selskapsformen sier noe om hvordan virksomheten er organisert, og hvilke bestemmelser overfor gjeld, forpliktelser og liknende som gjelder. Du kan også bruke ordene foretaksform eller organisasjonsform i stedet for selskapsform.
Ulike selskapsformer
Det finnes mange forskjellige type selskapsformer, som for eksempel:
- Aksjeselskap (AS)
- Ansvarlig selskap (ANS og DA)
- Enkeltpersonforetak (ENK)
- Samvirkeforetak (SA)
- Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF)
Selskapsform og gjeld
Selskapsformer kan først og fremst skilles fra hverandre ut ifra i hvilken grad deltakerne er ansvarlige for selskapets gjeld.
Dersom et aksjeselskap skulle gå konkurs, er det kun deltakernes aksjeinnskudd som går tapt. Det vil si at det er den summen som deltakerne har betalt for aksjer, som de vil tape dersom selskapet går konkurs, men de er ikke ansvarlige for mer gjeld enn dette. En slik selskapsform vil altså ha begrenset ansvar i forhold til gjeld.
I selskapsformer som enkeltmannsforetak og DA er deltakerne ansvarlig for selskapets gjeld med sin personlige formue. Det vil si at hvis selskapet går konkurs, er deltakerne ansvarlig for hele selskapets gjeld fra sin egen lomme. I slike selskapsformer har altså deltakerne ubegrenset ansvar.
