Skatt kan defineres som ytelse fra det private til det offentlige. Skattene har som hovedformål å finansiere offentlig forbruk og investeringer.
Alle privatpersoner betaler skatt til staten. Dette kan være gjennom skatt på lønnsinntekt, eller moms man betaler for mat i butikken eller klær til familien.
I forbindelse med årsregnskapet så snakker man gjerne om begrepene betalbar skatt, utlignet skatt og utsatt skatt.
Betalbar skatt
Betlarbar skatt er den skatten selskapet forventer at de skal betale inn til staten neste regnskapsår. Det beregnes fra det skattemessige resultatet i årsregnskapet.
Betalbar skatt er ikke utlignet
Betalbar skatt er ikke utlignet. Dette vil si at betalbar skatt er den forventede skatten en virksomhet skal betale, men det er ikke nødvendigvis den endelige skatten som skal betales. Så det kan være noen permanente forskjeller som gjør at betalbar skatt ikke er det samme som utlignet skatt. Dette kan for eksempel være ikke-fradragsberettigede kostnader som gjør at betalbar skatt avviker fra utlignet skatt.
Summen av betalbar skatt og endringen av utsatt skatt er det samme som skattekostnaden fra det regnskapsmessige resultatet. Utsatt skatt er midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som gir utslag i skattefradraget.
Eksempel på betalbar skatt
La oss si at en virksomhet har et resultat på 100.000 før skatt. Med en skattesats på 27 %, vil den betalbare skatten være 27.000 kroner.
Utlignet skatt
Utlignet skatt er den endelige skatten en bedrift skal betale inn til skattemyndighetene. Utligningen er foretatt av Skatteetaten i ligningsåret (etter regnskapsåret), og er i samsvar med de reglene som er gitt i skatteloven. Skatteloven har egne regler om for eksempel hvilke kostnader selskapet har rett til fradrag for. Les mer om dette på Lovdatas hjemmesider.
På grunn av dette kan det være noen kostnader som er tatt med i regnskapet som ikke er fradragsberettiget. Derfor kan utlignet skatt avvike fra betalbar skatt som selskapet har avsatt i balansen i slutten av regnskapsåret.
Utsatt skatt
Utsatt skatt utgjør en prosentdel av differansen mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Denne differansen kalles midlertidige forskjeller og oppstår på grunn av at man i sitt regnskap kan bruke en annen metode for avskriving enn det som gjelder i skattemessig beregning.
Hvorfor beregnes utsatt skatt?
Det kan oppstå forskjell mellom de regnskapsmessige og skattemessige verdiene når det brukes forskjellige metoder til avskrivninger. Dermed oppstår det midlertidige forskjeller som gir utslag i skattefradraget. Hvis det er en negativ midlertidig forskjell, blir det utsatt skattefordel istedenfor.
Beregning av utsatt skatt
Det er normalt å avskrive lineært over eiendelens levetid i den regnskapsmessige delen, for eksempel vil et anleggsmiddel bli avskrevet med like beløp hvert år. I den skattemessige delen kan anleggsmiddelet derimot bli avskrevet årlig med for eksempel 20 % etter saldoavskrivningsmetoden, som gjør at man avskriver anleggsmiddelet etter en fast prosentsats av restverdien.
Siden det da blir ulike avskrivninger regnskapsmessig og skattemessig, får eiendelene tilsvarende differanse på utgående balanse ved slutten av året, som da blir en midlertidig forskjell. En prosentdel av de midlertidige forskjellene er utsatt skatt. Hvis det er negativ midlertidig forskjell, blir det utsatt skattefordel istedenfor.
Fordi det er forskjellige avskrivninger regnskapsmessig og skattemessig, blir også det regnskapsmessige resultatet ulikt det skattemessige resultatet. Dermed blir summen av betalbar skatt (fra skattemessig resultat) i tillegg til endringen av utsatt skatt, lik summen av skattekostnaden fra det regnskapsmessige resultatet.
Hva er formålet med skatt?
Skatt brukes for ulike formål. Først og fremst skal de dekke samfunnets utgifter. For det andre skal de brukes som et middel for å utjevne forskjeller mellom de som tjener mindre og de som tjener mer, ved at man må betale mer skatt jo mer man tjener.
Hvilke konkrete tiltak brukes skatt til?
Skatt brukes hovedsakelig til offentlig forbruk og investeringer. Skattepengene kan brukes på alt fra nye veier og offentlige skoler, til nye helsetiltak og sykehus. Det handler derfor ofte om å finansiere det som alle innbyggerne i landet bruker og det som øker deres velferd.
I tillegg til å finansiere offentlig forbruk og investeringer kan også skatt brukes som et politisk middel til å påvirke miljø- og helseskadelig atferd. Eksempler på dette er skatter på bensin for at man skal minke forurensning som resultat av bilkjøring, eller høye skatter på tobakk og alkohol fordi det kan være skadelig for forbrukeren.
Direkte og indirekte skatt
Skatt deles ofte inn i direkte og indirekte skatter. Typiske direkte skatter er inntektsskatt og formuesskatt. Moms på varer og tjenester er derimot et eksempel på indirekte skatt.
Selve skattebegrepet er stort og det er mulig å inndele begrepet på flere måter. Hvis man tar utgangspunkt i skattegrunnlaget så får man følgende skatter:
- Inntektsskatt (arbeidsinntekt, kapitalinntekt og virksomhetsinntekt)
- Trygde- og pensjonspremier
- Formuesskatt (økonomiske verdien av skatteyters eiendeler, med fradrag for gjeld)
- Eiendomsskatt (tas grunnlag i takstmessig verdi for fast eiendom)
- Moms på varer og tjenester
