Stikkord: Crowdfunding

Hvis du har en bedrift – eller ønsker å starte en, så har du helt sikkert noen tanker om hva du trenger for å komme videre. Det kan være alt fra penger til å lansere et nytt produkt, tilbakemeldinger fra markedet, til noen som kan finpusse alle presentasjonene dine.

Nesten uansett hvilke ambisjoner du har, så er det stor sannsynlighet for at du kan utnytte crowdsourcing-fenomenet for å komme nærmere målet. Her skal vi forklare hvordan.

Hva er crowdsourcing?

Crowdsourcing har blitt paraplybetegnelsen på metoder som innebærer å gi en oppgave til en gruppe mennesker, slik at disse bidrar frivillig med ideer, ressurser eller arbeidsinnsats for å skape et produkt eller løse et problem. Med tiden har det vokst fram en rekke varianter av denne typen dugnader som er tilpasset ulike bruksområder.

Kort fortalt er det snakk om ulike typer digitale «ressursdugnader». De kan ha ulike formål, men kjennetegnes blant annet av et stort antall bidragsytere, lav terskel for å bidra, og en uforpliktende relasjon mellom oppdragsgiver og bidragsyter.

Målet kan være å få innspill og tilbakemeldinger på et etablert produkt, å samle ideer til nye produkter eller tjenester, å finansiere nye initiativer, eller å få løst konkrete arbeidsoppgaver, for å nevne noe.

Selv om «crowd»-begrepene er av nyere dato, er det veldig ofte snakk om nye navn på gamle konsepter, men satt i ny kontekst eller gitt nytt liv takket være nye tjenester og ny teknologi.

Crowdsourcing - Tripletex

Noe for enhver

Blant de mange variantene finner vi for eksempel crowdfunding, crowdlending, crowd searching og crowd voting. Nye begreper med tilhørende tjenester som skal tilrettelegge for «det neste store» kommer og går i høyt tempo.

Bakgrunnen for den store variasjonen er at crowdsourcing kan anvendes på en rekke ulike oppgaver og problemstillinger. Fra store, ambisiøse initiativer som nettleksikonet Wikipedia eller utviklingen av et bedre varslingssystem for jordskjelv, til nisjeprosjekter som å avdekke juks i bridgeturneringer ved å gjennomgå hundrevis av timer med videomateriale.

Vi skal komme nærmere inn på de mest utbredte variantene senere i artikkelen.

Hvordan fungerer crowdsourcing?

Motivasjon

En forutsetning for vellykket crowdsourcing av en oppgave eller et prosjekt er å motivere en stor nok gruppe til å bidra. Deltakerne kan motiveres av en rekke ulike faktorer, som for eksempel økonomisk kompensasjon, personlig nytteverdi eller veldedighet.

Det er ofte en kombinasjon av ulike insentiver som motiverer deltakerne til å bidra. For eksempel kan bidragsytere til Wikipedia oppleve både inkludering i en gruppe, at bidraget deres er til nytte for fellesskapet, og at de forbedrer en tjeneste de selv har nytte av.

Samtidig er det ikke så enkelt som at alle typer motivasjon fungerer for alle typer prosjekter. Spesielt i kommersielle sammenhenger bør du tenke nøye gjennom hva som vil motivere et tilstrekkelig antall kvalifiserte mennesker til å bidra. Det kan være risikabelt å anta at allmennheten vil bidra til å forbedre produktene og tjenestene dine ut av ren veldedighet.

Koordinering

Når prosjekt og motivasjon er på plass må oppgaven gjøres tilgjengelig, og innsatsen må koordineres. Begge deler administreres gjerne gjennom en tjeneste eller plattform som kobler prosjekter med bidragsytere.

Plattformen kan være selve prosjektet, som tilfellet er med Wikipedia. I de fleste tilfeller fungerer plattformen imidlertid som en formidler av prosjekter. Det er mange eksempler på slike tjenester, og de kan være tilpasset ulike markeder, nisjer eller ulike varianter av crowdsourcing. To av de største og mest kjente er Upwork og Amazon Mechanical Turk, som begge er markeder for crowdsourcing av ulike oppgaver.

Hvorfor skal du ta i bruk crowdsourcing?

Som vi har vært inne på så er crowdsourcing en form for tjenesteutsetting.

Det har blitt en reell måte å anskaffe varer og tjenester på, ved å legge til rette for at en stor mengde arbeidere kan utføre oppgaver som leder til et ønsket resultat. Alternativet er å gjennomføre arbeidet selv, eller å outsource oppgavene på mer tradisjonelt vis.

Selv om det kan høres ut som en strategi for å redusere kostnader, så er det bare halve sannheten. For noen er det en fleksibel tilgang til arbeidskraft og kompetanse som er mest verdifullt. Andre har størst utbytte av å lære mer om hva forbrukerne faktisk tenker og ønsker.  

Hva med crowdfunding?

Crowdfunding – gjerne kalt folkefinansiering på norsk – er kort fortalt pengeinnsamling på nett. Gjennom å hente bidrag fra mange enkeltgivere kan man både finansiere produkter og samle inn til gode formål.

For bedrifter og gründere er crowdfunding er et alternativ, eller supplement, til tradisjonelle finansieringsformer fra banker og investorer. Ved å samle inn mange mindre summer er det mulig å finansiere både små og store prosjekter, og virkeliggjøre en drøm som ellers kan virke umulig.

Crowdfunding - Tripletex

Fordeler og ulemper med crowdfunding

I likhet med crowdsourcing for øvrig er du avhengig av å overbevise en stor nok gruppe mennesker til å bidra for å lykkes. Det innebærer at markedsføringen starter før ideen er noe mer enn nettopp det – en idé. Å skille seg ut i et hav andre prosjekter og ideer kan være en krevende øvelse. Samtidig kan det gi et godt innblikk hvordan produktet ditt vil bli mottatt i markedet, allerede før det er lagt ned store ressurser, og uten å gjennomføre dyre markedsundersøkelser.

Hvis du skulle være så heldig å sitte på en strålende idé er det likevel lurt å tenke seg om både en og to ganger før du trykker publiser-knappen på en av de mange crowdfunding-plattformene. Når du ber folk om å investere må du nødvendigvis fortelle om ideen din, og hvorfor den vil lykkes. Da er det lite du kan gjøre for å hindre andre i å sette i gang noe lignende. Med andre ord, hvis du vil holde ideen din trygg bør du vurdere andre finansieringsformer.

Det kan være andre grunner til at crowdfunding ikke er den optimale finansieringsformen for et prosjekt. For eksempel kan det være vanskelig å overbevise de store massene om en idé som er svært teknisk eller krevende å sette seg inn i. Da kan det være lettere å overbevise banken eller andre investorer som har mulighet til å sette seg bedre inn i forslaget. Da har man gjerne også muligheten til å få tettere oppfølging, råd og veiledning, noe finansiering gjennom crowdfunding ikke vil gi.

Når det er sagt har crowdfunding finansiert utallige prosjekter med stort hell. Alt fra filmer, bøker og brettspill til mobiltelefoner, klær og museer har sett dagens lys takket være folkefinansiering.  

Et eksempel fra Norge er gründerbedriften FlowMotion. Selskapet samlet inn over 11 millioner kroner i løpet av en finansieringskampanje på Kickstarter, som er den største plattformen for denne typen finansiering. Det innebærer at de forhåndssolgte omtrent 5000 enheter av produktet sitt til kunder som satte sin lit til at de ville levere på løftene.

Crowdlending

Crowdlending er en litt mindre kjent variant av crowdfunding som får stadig mer oppmerksomhet. Som navnet antyder handler det her om lån. Altså skal pengene som samles inn betales tilbake til investorene. På denne måten skiller crowdlending seg fra ordinær crowdfunding, der bidragsyterne vanligvis belønnes med eierandeler i selskapet, at de mottar produktet de støtter eller andre gaver.

I stedet for å finansiere et prosjekt ved å ta opp et lån i banken, fungerer crowdlending ved å samle inn en rekke smålån fra enkeltpersoner eller aksjeselskaper som ønsker å investere i bedriften din. Det er flere gode grunner til å vurdere denne formen for finansiering. Først og fremst byr det på muligheter for bedrifter som sliter med å få lån i banken. I tillegg er det ofte en raskere måte å hente kapital på, sammenlignet med banklån. Og hvis en gründer først får innvilget lån fra en bank, må det gjerne stilles sikkerhet, for eksempel i egen eiendom – det slipper du med crowdlending.

For de som låner ut pengene sine, långiverne, er crowdlending en investeringsmulighet på linje med fond eller aksjer. De ulike markedsplassene for låneformidling opererer med ulike modeller, men som oftest kan långiverne velge hvilke prosjekter de vil investere i, og hvor mye de vil låne ut. Risiko og avkastning varierer mellom de ulike lånene.

Det har vokst frem flere norske plattformer for lånebasert crowdfunding. Monner, Perx og Fundingpartner er eksempler på låneformidlere der bedrifter ber om lån til blant annet eiendomsprosjekter, lansering av nye produkter, og oppussing av lokaler.

Crowdsolving, crowd voting, crowd science og andre varianter

Som vi har vært inne på finnes det mange forskjellige varianter og plattformer i dette landskapet, der det legges til rette for at noen kan be om hjelp fra massene for å nå ett eller annet mål.

I tillegg til de mest utbredte og omtalte finner vi kloner, underarter og varianter tilpasset spesielle behov eller bransjer. Her er noen nevneverdige varianter:

Crowdsolving er en form for crowdsourcing, men beskriver en særegen type oppgaver eller prosjekter. Disse prosjektene skiller seg ut ved at de handler om koordinert samarbeid om mer komplekse oppgaver, i motsetning til de enkle crowdsourcing-oppgavene som ofte gjennomføres av enkeltpersoner fra start til slutt.

Crowdsolving minner på mange måter mer om en løst organisert tenketank, men viet til en spesifikk oppgave eller problemstilling.

Crowd voting kan enkelt og greit oversettes til «folkeavstemning». Å be publikum stemme på ting de liker er i seg selv ingen nyhet, men det har skjedd mye med måten det gjøres på.

Det kan skje helt bevisst, ved at vi stemmer fram nye kommunevåpen, navn på broer eller nye Litago-smaker. På denne måten får publikum gi sin mening og involvere seg, og bedrifter og virksomheter kan få verdifulle innspill fra markedet.

Litt mindre åpenlyst stemmer vi på Facebook-innlegg, nyhetsartikler og nettsider ved å gi de klikk og tomler opp. På den måten påvirker vi både hva vi selv og andre ser i sosiale medier, på nettavisene og i søkeresultater.

Crowd science er et godt eksempel på et eksisterende konsept som har fått nytt liv takket være teknologi. På engelsk har begrepet «citizen science» lenge vært brukt om forskning gjennomført av amatører, enten alene eller i samarbeid med forskere. Typiske eksempler er telling av fugler, kartlegging av solsystemet, og registrering av værdata.

SETI@Home og Zooniverse er eksempler på to populære forskningsprosjekter som er tuftet på bred, frivillig innsats.

Fortsatt ikke helt overbevist?

reCaptcha

Vær klar over at du sannsynligvis har bidratt i flere crowdsourcing-prosjekter allerede, kanskje uten å være klar over det. 

Du har kanskje løst denne typen CAPTCHA-oppgaver for å sende inn et skjema eller logge inn et sted på nettet?

Da har du ikke bare bevist at du er en ekte person. Du har også bidratt til å digitalisere arkivene til New York Times, og forbedret bildegjenkjenningen i Googles selvkjørende biler.

Dette er bare ett eksempel på hvordan crowdsourcing kan utnyttes på en kreativ måte for å løse et problem.

Det illustrerer også bredden i crowdsourcing, og hvordan det ikke er én ting, men et uoversiktlig landskap. Det favner mye forskjellig – forvirrende begreper, konkurrerende plattformer og mange håpløse ideer, men kanskje også nye, spennende muligheter for deg og din bedrift.