Det er mange fordeler med å velge AS som selskapsform. Enten du vurderer å starte et aksjeselskap eller allerede har bestemt deg, kan det være greit å vite hva det koster å etablere et AS.
Å stifte et AS er nemlig ikke gratis. Du trenger både tid, innsats, penger og kanskje litt tålmodighet. I tillegg kreves det at du har litt kapital for å komme skikkelig i gang. Vi gir deg en enkel oversikt over hva et as koster og hvordan du kommer i gang.
Les også: Hvilken selskapsform bør du velge?
1. Stifte aksjeselskap
Å stifte aksjeselskapet er første steg mot å etablere et nytt selskap. Dette innebærer å opprette et stiftelsesdokument. Dette er i utgangspunktet er gratis. Noen velger å få hjelp av regnskapsfører, revisor eller advokat i stedet for å gjøre jobben selv. Om du velger å få hjelp, må du regne med å betale for denne tjenesten.
I denne prosessen må du også finne ut om selskapets årsregnskap skal revideres. Dette skal i så fall oppgis i stiftelsesdokumentet. Du kan velge bort revisjon hvis selskapet oppfyller visse kriterier. Blant annet kan ikke driftsinntektene overstige 6 millioner kroner og selskapet kan ikke ha over 10 årsverk.
Gratis – mindre man kjøper tjenester
2. Registrering i Foretaksregisteret
Når stiftelsesdokumentet er utfylt og signert, er neste steg registrering i Foretaksregisteret. Dette gjør du via Samordnet registermelding i Altinn. Dette er gebyrbelagt. Dette gjelder også for mange enkeltpersonforetak. Forskjellen er at gebyret for nyregistrering er høyere for et AS enn for et ENK.
Les også: Fordeler og ulemper med et enkeltpersonforetak
Elektronisk registrering av et aksjeselskap i Foretaksregisteret koster 5 570 kroner. Registrering på papir koster 6 797 kroner (pr. 11/11/2021)
Ikke gratis – registrering koster fra 5 570
3. Innbetaling av aksjekapital/åpningsbalanse
Man kan argumentere for at det koster minst 30 000 kroner å opprette et AS. Det er nemlig minstekravet til aksjekapital, som du må skyte inn når selskapet stiftes. Men dette er kapital og sikkerhet for aksjonærene, og ikke et gebyr. Pengene er altså ikke tapt, og du kan bruke av dem senere. Hvis du ikke har andre stiftelsesutgifter enn registrering i Foretaksregisteret vil du sitte igjen med omtrent 24 000 kroner.
Hvis aksjekapitalen ikke overstiger 1 million kroner eller består av noe annet enn penger, holder det at banken bekrefter innbetalt aksjekapital. I andre tilfeller behøves bekreftelse fra regnskapsfører, revisor eller advokat. Bekreftelse av aksjekapital må du regne med å betale for.
Kapitalen blir i selskapet – men å få innskuddet bekreftet kan koste penger.
4. Andre oppstartskostnader
I tillegg til bekreftelse av aksjekapital har man som regel behov for flere tjenester i forbindelse med etablering av et selskap. Du trenger gjerne driftskonto, kort og nettbank for å nevne noe. I tillegg kan det være aktuelt med forsikring, lån, regnskapstjenester, eller andre ting, alt etter behov.
Les også: Disse forsikringene trenger et nyoppstartet selskap
Som nevnt kan du dekke oppstartskostnader med resterende aksjekapital, men det forutsetter at selskapet raskt genererer inntekter. Alternativt kan du dekke kostnadene med lån eller annen finansiering. Et aksjeselskap er pålagt å ha det aksjeloven kaller «forsvarlig egenkapital og likviditet». Hva som er forsvarlig vil variere med risikoen og omfanget av selskapets virksomhet.
Sluttsummen – hva koster faktisk et AS?
Hvis vi kun ser på kostnader knyttet til den formelle stiftelsen og registreringen av et aksjeselskap, så stopper taksameteret på 5 570 kroner. De totale kostnadene knyttet til å starte et selskap vil naturligvis være høyere, avhengig av hvilke varer og tjenester du trenger for å komme i gang med driften.