Stikkord: likviditet

Men først, hva er et likviditetsbudsjett?

Likviditetsbudsjettet er en virksomhets oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode, som forteller om man har penger nok til å betale løpende utgifter.

Hvis du har stålkontroll på dine månedlige inntekter og utgifter, får du også god oversikt over hvor mye penger du har til rådighet.

Likviditetsbudsjett handler altså om pengestrømmen i en fremtidig periode, i motsetning til en kontantstrømoppstilling.

Andre relevante temaer du burde kjenne til:

Hvorfor føre et likviditetsbudsjett?

Likviditetsbudsjettet viser om selskapet har nok likvide midler til å betale utgiftene på et gitt tidspunkt i fremtiden. Det viser da hvor mye som går ut og inn av bedriftens konto i den aktuelle perioden, det vil si forskjell på forventede innbetalinger og utbetalinger. Man kan for eksempel se på pengestrømmen i september måned.

På denne måten sier likviditetsbudsjettet noe om bedriftens betalingsevne i en fremtidig periode.

Ved å sette opp en slik oversikt hvert år, og til enhver tid ha kontroll på de kommende månedene, får du god oversikt over hva som kommer. Da er det både enklere å unngå uhyggelige overraskelser, og å planlegge for uforutsette hendelser. Det er få virksomheter som ikke opplever uventede utgifter eller kunder som ikke betaler fakturaene på forfallsdato.

Også faste utgifter som lønninger, husleier og forsikringer varierer fra måned til måned. Noe betales månedlig, andre utgifter betales kvartalsvis eller årlig. Med et likviditetsbudsjett er det enklere å planlegge for å sikre at selskapet alltid har penger på konto på slutten av måneden.

Mal – hvordan sette opp et likviditetsbudsjett

Likviditetsbudsjettet viser altså dine estimerte utgifter og inntekter i tiden fremover. Husk å ta med i beregningen når du faktisk vil få betalt. Om du sender en faktura i februar, vil du få penger inn på konto i mars. Da skal dette også inn i budsjettet for mars måned.

Her du laste ned en gratis likviditetsbudsjett mal i xlsx-format, eller i csv-format.

Ta grep i tide

Med et likviditetsbudsjett kan vi heldigvis ta grep på forhånd når vi ser skyer i horisonten. I slike situasjoner finnes det ulike små og store grep som kan få endene til å møtes, som å forkorte kunders betalingstid for å endre innbetalinger, eller flytte en planlagt utgift til for eksempel kontorrekvisita til en annen periode man har mer kontanter tilgjengelig.

Andre grep kan være å:

  • Øke kredittid hos leverandør
  • Søke om kassekreditt
  • Selge fakturaer
  • Ikke ta ut lønn

Få flere tips til likviditetsstyring her.

Forskjell på likviditetsbudsjett og resultatbudsjett

I motsetning til resultatbudsjettet som viser et forventet resultat, gir likviditetsbudsjettet altså en oversikt over pengestrømmen i selskapet. Dette innebærer at likviditetsbudsjettet tar hensyn til når inn- og utbetalinger faktisk utføres, og ikke når de regnskapsføres, som tilfellet er for resultatregnskapet.

Enklere med eksperthjelp og gode verktøy

I mindre virksomheter og i en oppstartsfase er det som regel mulig å holde god kontroll og oversikt over egen likviditet. Etter hvert som selskapet vokser, eller hvis varsellampene begynner å lyse når dere ser på likviditetsbudsjettet, kan det være på tide å alliere seg med en regnskapsfører eller revisor.

For de som vil ta likviditetsstyringen videre, og ønsker seg bedre innsikt og flere muligheter, finnes det systemer for dette. Dette er løsninger som gjør det mulig å simulere hva som skjer med likviditeten ved en ansettelse, når du tar opp lån, og mye mer. Slike verktøy kan gi mye innsikt, kontroll og trygghet, men forutsetter ofte en god del historikk.

Tripletex har integrasjon mot systemer som for eksempel OneStop Reporting og Prisolve, som alle lar deg sette opp likviditetsbudsjett og analyse.

Vi som jobber med regnskap bruker ofte forkortelser og begreper som ikke alle andre er kjent med, og derfor har jeg satt opp en liste med ord og uttrykk som ofte går igjen.

God økonomiforståelse er viktig når man driver et selskap, og da hjelper det at vi snakker samme språk. Dette er ikke en utfyllende liste, men en enkel innføring.

Duo Pluss Regnskap, Ida M. Waren og Catrine Pettersen.

Enkeltpersonforetak (ENK) eller selvstendig næringsdrivende

Enkeltpersonforetak, der du som person og bedriften er samme juridiske enhet. Det vil si at du bærer personlig ansvar for bedriften. Dersom du skal drive en virksomhet uten særlig risiko, kan dette være en grei organisasjonsform. Det er en del fordeler, men også en del ulemper med denne typen organisasjonsform. Be om råd fra en kyndig regnskapsfører/konsulent om du du er usikker på valg av organisasjonsform.

Aksjeselskap (AS)

Et aksjeselskap er en egen juridisk enhet, og det innebærer mindre personlig ansvar og risiko. Du må ha et aksjeinnskudd på minimum 30.000 kr. Du eier aksjene (alene eller sammen med andre), og har mulighet til å selge, ta inn investorer ol. Du vil som lønnsmottaker fra bedriften ha samme rettigheter som ordinært ansatt med tanke på sykepenger, dagpenger, pensjon ol.

Bilag / Dokumentasjon

Bilag er dokumentasjon av transaksjoner som er tilknyttet virksomheten din. Det kan være en faktura, en kvittering, timelister ol. Det er strenge krav til hva dokumentasjonen skal inneholde. Det skal blant annet inneholde dato, beløp med spesifisert mva-beløp, det skal tydelig fremkomme tilknytning til virksomheten, og det skal ikke være mulig å endre i ettertid. Dokumentasjon/ bilag skal oppbevares i minst fem år (som hovedregel, i noen tilfeller skal dokumentasjon oppbevares i 10 år).

Få kontroll på regnskapet med Tripletex – regnskap gjort smart, enkelt og effektivt

Utgående faktura (salgsdokument)

En utgående faktura skal lages i et godkjent fakturaprogram, hvor fakturanummer-serien er stigende og det er ikke mulig å overstyre fakturanummer (det skal ikke være hull i nummerserien).

For at en faktura skal være godkjent må den inneholde minimum følgende:

  • Selgers navn og organisasjonsnummer.
  • Dersom selskapet er et aksjeselskap (og i noen tilfeller EPF) skal “Foretaksregisteret” stå på fakturaen.
  • Dersom selskapet er mva-registrert, skal dette også fremkomme etter organisasjonsnummeret med bokstavene MVA bak.
  • Kjøpers navn (og ev. organisasjonsnummer)
  • Dato
  • Beskrivelse av vare/tjeneste
  • Totalpris, og spesifisert mva-beløp
  • Dersom man selger både mva-pliktig og mva-fritt, ev. forskjellige mva-satser, skal dette tydelig fremkomme på egne linjer på fakturaen
  • Betalingsfrist

Kreditnota

En kreditnota utstedes dersom man har behov for å endre en allerede utsendt faktura. Det er samme krav til en kreditnota som til en utgående faktura.

Likviditet

Dette er for mange et litt vanskelig ord, men det betyr egentlig bare pengestrømmen. Hva kommer inn på konto og når, og hva skal betales og når. Det er viktig å ha kontroll på likviditeten, da det er flere ting som skal betales med forskjellig forfall, som f.eks mva og skatt/aga. Dette betales terminvis, etterskuddsvis. Dersom du har et likviditetsbudsjett, vil du ha bedre kontroll på pengestrømmen, og vil kunne ta grep dersom du ser at det er ubalanse.

Merverdiavgift (MVA/MOMS)

Når din ny-oppstartet bedrift har passert 50.000 kr i avgiftspliktig omsetning, skal selskapet registreres i merverdiavgiftsregisteret. Det er viktig å følge med på dette, da den fakturaen som overstiger grensen må det beregnes og betales mva for. Det er derfor lurt å notere på den fakturaen som overstiger grensen, at mva vil bli etterfakturert (dersom det er til en bedrift). Du har IKKE lov til å beregne mva på et salg før du er registrert i merverdiavgiftsregisteret.

Når selskapet er registrert i mva-registeret, plikter du å sende inn mva-oppgave hver 2.måned (faste terminer). Du vil også kunne få fradrag for inngående mva (mva på kjøp til bedriften) når du er registrert, forutsatt at dokumentasjonen på kjøpet inneholder alle krav, og at selve kjøpet inngår i reglene for rett til mva-fradrag.

Vi anbefaler å få hjelp av en regnskapsfører eller rådgiver når du passerer grensen. Det vil i noen tilfeller være mulig å få fradrag for inngående avgift for kjøp gjort før registreringen. Det må da søkes om tilbakegående mva-fradrag for dette.

Avstemming

Avstemming er en kontroll av saldoene på regnskaps-kontoene. Eks at saldoen på bankkontoen i regnskapet stemmer med saldoen i banken, eller at saldo skyldig mva/skatt/aga stemmer med faktisk skyldig beløp til Skatteetaten. Alle saldoer skal dokumenteres.

Dersom du har en regnskapsfører, vil de ta seg av lovpålagt avstemming. Dette bør gjøres ofte, for å ha god kontroll på regnskapet. Bankkonto bør avstemmes hver måned, mens andre kontoer bør avstemmes terminvis og noen årlig.

Dersom du tar regnskapet selv, vil vi likevel anbefale at du får hjelp av regnskapsfører/ konsulent til avstemming minst en gang pr år.

Skatt og arbeidsgiveravgift (AGA)

Når man kjører lønn, plikter arbeidsgiver å trekke forskuddsskatt iht medarbeiderens skattekort. Denne skatten skal settes inn på en skattetrekkskonto (se eget avsnitt), og betales inn terminvis.

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere er pålagt å betale. Det er en prosentandel av lønn til ansatte. Det er differensiert prosentsats i Norge, men hovedsats er 14,1% av all lønn. Dette skal betales inn samtidig med de ansattes forskuddsskatt, terminvis.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

OTP er en pensjonssparing som arbeidsgivere plikter å ha for alle ansatte over 20 år som har en stillingsprosent på 20% og oppover. OTP opprettes i banken eller hos forsikringsselskapet ditt. Det skal betales arbeidsgiveravgift av dette beløpet.

I dag er satsen 2% av all lønn. Det er også mulig å spare mer for de ansatte som et gode eller en fordel, men merk at dette er skattepliktig for den ansatte.

Skattetrekkskonto

Når det kjøres lønn i et selskap, plikter arbeidsgiver å trekke skatt av medarbeiderens lønn iht til skattekort. Dette er medarbeiderens penger som arbeidsgiver skal sette av og betale inn på vegne av den ansatte. Det er derfor lovpålagt å bruke en skattetrekkskonto som disse pengene skal settes inn. Og dette SKAL gjøres samtidig med lønnsutbetaling. Denne kontoen er sperret for utbetaling til alle andre kontoer enn skatteoppkreveren/kemneren. Hver andre måned, på fastsatte datoer, plikter arbeidsgiver å betale inn skatten som er trukket.

Årsoppgjør / Skattemelding

Dersom du har et ENK sendes skattemelding inn på ditt personnummer og alle dine private poster vil ligge i samme skattemelding. Det er svært viktig å vite at når du står registrert som næringsdrivende MÅ du sende inn næringsoppgave, selv om du ikke har drift i selskapet. Du kan ikke la være å sende inn, slik ordinære arbeidstakere kan.

Det skal sendes inn næringsoppgave på inntekter og kostnader tilknyttet bedriften. Det er viktig at dette blir gjort korrekt. Be om hjelp fra en kyndig regnskapsfører til dette dersom du er usikker.

Et aksjeselskap skal sende inn skattemelding for selskapet. I tillegg skal det utarbeides et årsregnskap med noter som skal sendes inn til Brønnøysundregistrene. Dette kalles et offisielt regnskap. Det skal også foreligge en signert generalforsamlingsprotokoll hvor årsregnskapet godkjennes av aksjonærene.

Hvis du har spørsmål eller lurer på noe så kan du gjerne kontakte oss her.

Først – hva er likviditet?

Likviditet beskriver selskapets betalingsevne og kjøpekraft – om bedriften kan gjøre opp for seg til rett tid.

God likviditet er avgjørende for selskapets evne til overlevelse. Svake resultater er det mulig å leve med en stund, men når du ikke kan betale banken eller leverandører er veien til konkurs ofte kort.

Det er med andre ord viktig å ha et bevisst forhold til bedriftens likviditet. Heldigvis finnes det analyser og metoder som gjør det mulig å ha oversikt og kontroll. Her ser vi nærmere på likviditetsgrad og likviditetsbudsjett.

Likviditetsgrad

Likviditetsgraden er et nøkkeltall som kan brukes i analyse og sammenligning av regnskap. Det finnes anbefalte verdier som man kan sammenlikne egne tall med, for å avgjøre om man er på trygg grunn eller må gjøre grep for å forbedre betalingsevnen. Det finnes forskjellige måter å beregne likviditetsgrad på – de to vanligste kalles ganske enkelt Likviditetsgrad 1 og 2.  

Likviditetsgrad 1 regnes ut ved å dele omløpsmidler på kortsiktig gjeld.

Omløpsmidler inkluderer blant annet varelager, investeringer og selskapets kontantbeholdning. Denne utregningen viser med andre ord om bedriften er i stand til å betale for seg når forpliktelsene forfaller.

Likviditetsgrad 1 bør være 2 eller høyere, slik at omløpsmidlene er verdt dobbelt så mye som den kortsiktige gjelden.

Likviditetsgrad 2 måler også forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Denne utregningen er imidlertid tøffere, siden varelageret skal trekkes fra. Dette er fordi varelageret er regnet som de vanskeligst omsettelige verdiene i en virksomhet. Formelen blir derfor (omløpsmidler-varelager) delt på kortsiktig gjeld.

Likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Det vil si at de lettest omsettelige, eller mest likvide omløpsmidlene, er minst like store som den kortsiktige gjelden.

Likviditetsbudsjett

Likviditetsgrad er viktige nøkkeltall når du skal vurdere likviditeten i selskapet ditt, men sier ikke nødvendigvis så mye om hvor mye du egentlig har å rutte med. Til det formålet kan man sette opp et årlig likviditetsbudsjett for å få oversikt over tilgjengelige penger.

Likviditetsbudsjettet viser hvor mye som går inn og ut av konto hver måned. Hvis du har stålkontroll på dette, får du også god oversikt over hvor mye penger du har til rådighet. Det gjør det også mulig å forutse når du for eksempel bør skaffe ekstra finansiering.

I motsetning til resultatbudsjettet som viser et forventet resultat, gir likviditetsbudsjettet altså en oversikt over pengestrømmen i selskapet. Dette innebærer at likviditetsbudsjettet tar hensyn til når inn- og utbetalinger faktisk utføres, og ikke når de regnskapsføres, som tilfellet er for resultatregnskapet.

Ved å sette opp en slik oversikt hvert år, og til enhver tid ha kontroll på de kommende månedene, får du god oversikt over hva som kommer. Da er det både enklere å unngå uhyggelige overraskelser, og å planlegge for uforutsette hendelser. Det er få virksomheter som ikke opplever uventede utgifter eller kunder som ikke betaler fakturaene på forfallsdato.

Også faste utgifter som lønninger, husleier og forsikringer varierer fra måned til måned. Noe betales månedlig, andre utgifter betales kvartalsvis eller årlig. Med et likviditetsbudsjett er det enklere å planlegge for å sikre at selskapet alltid har penger på konto på slutten av måneden.

Men hva når dette ikke er tilfelle? Med et likviditetsbudsjett kan vi heldigvis ta grep på forhånd når vi ser skyer i horisonten. I slike situasjoner finnes det ulike små og store grep som kan få endene til å møtes, som å:

  • Øke kredittid hos leverandør
  • Søke om kassekreditt
  • Selge fakturaer
  • Ikke ta ut lønn

Les videre for flere tips og triks for god likviditetsstyring.

Enklere med eksperthjelp og gode verktøy

I mindre virksomheter og i en oppstartsfase er det som regel mulig å holde god kontroll og oversikt over egen likviditet. Etter hvert som selskapet vokser, eller hvis varsellampene begynner å lyse når dere ser på likviditetsbudsjettet, kan det være på tide å alliere seg med en regnskapsfører eller revisor.

For de som vil ta likviditetsstyringen videre, og ønsker seg bedre innsikt og flere muligheter, finnes det systemer for dette. Dette er løsninger som gjør det mulig å simulere hva som skjer med likviditeten ved en ansettelse, når du tar opp lån, og mye mer. Slike verktøy kan gi mye innsikt, kontroll og trygghet, men forutsetter ofte en god del historikk.

Tripletex har integrasjon mot systemer som for eksempel Sticos Likviditet, OneStop Reporting Reporting og Prisolve, som alle lar deg sette opp likviditetsbudsjett og analyse.

Les mer om integrasjoner i Tripletex

Tips og triks for god likviditetsstyring

  • Begynn i god tid – sett opp likviditetsbudsjett for hele året
  • Sørg for å ha god kontroll to-tre måneder fram i tid
  • Bygg opp likviditetsreserver om mulig
  • Vurder hvilke betalinger som må prioriteres (f.eks. offentlige avgifter), i tilfelle det kommer en måned du ikke er likvid nok til å betale alle
  • Inngå avtaler med bank, forsikring, husleie osv. om å få månedlig faktura ved behov
  • Reduser kredittiden til kunder, og øk kredittiden hos leverandør
  • Søk på aktuelle støtteordninger i god tid
  • Ha god lagerstyring
  • Sørg for å ha gode fakturerings- og inkassorutiner
    • Ved å ta i bruk elektronisk fakturering er det større sannsynlighet for å få betalt i tide
  • Ta i bruk egne bankkontoer om nødvendig (for forskuddsskatt, feriepenger etc.)
  • Sett dere inn i frister for moms, skatt og a-melding – Se Sticos-kalender
  • Bruk enkle verktøy for rapportering og likviditetskontroll (Sticos, Prisolve etc.)
  • Selg fakturaer og få penger på dagen – Aprila fakturasalg tilbys direkte i Tripletex