Stikkord: MVA

Vi regnskapsførere ser ofte at kundene misforstår disse fradragsreglene, samt hvordan denne avgiften skal bokføres. Vi skjønner godt at dette er vanskelig – det finnes et hav av regler rundt denne skatten –  og her skal vi oppklare de vanligste mytene forbundet med MVA, så din bedrift ikke går i MVA-fella neste gang!

Men først, hva er egentlig MVA?

Merverdiavgift er en prosentvis avgift som din virksomhet (dersom den er MVA-pliktig) krever inn fra kundene deres på vegne av staten. Varene og tjenestene blir rett og slett tillagt en merverdi, og denne vil staten ha.

Påslaget som legges på de fleste varer og tjenester du selger er din bedrifts utgående MVA. Det kan være lurt å avsette for betaling av MVA på egen konto og alltid betale i tide – det er nemlig fint å unngå at ha staten som kreditor!

Samtidig får bedriften din fradrag for MVA for de fleste varer og tjenester du kjøper inn til virksomheten, dette er inngående MVA.

Her går vi gjennom seks vanlige myter – og svar – om merverdiavgift.

1. Jeg har periodisert kostnaden for et produkt – nå kan jeg også periodisere MVAen!

(Og dra nytte av fradraget for inngående MVA ved senere tilfelle!) Nei, det er dessverre ikke mulig. Ettersom MVAen ikke er en kostnad for virksomheten, kan den ikke periodiseres sånn som andre kostnader – staten vil ha sine penger nå. Dette betyr at det er fakturadato som styrer MVAen og terminen denne tilhører.

Det er viktig at alle bilag med fakturadato i terminen leveres, uansett om kostnaden eller forfallsdato gjelder en senere termin. Dersom dette betyr at du må betale tilbake på MVAen så er det kanskje på sin plass å gratulere? Du har denne perioden hatt større inntekter enn utgifter!

MVA regler: mobil

2. MVA på faktura for mobil – fullt fradrag, ikke sant?

Det er ikke så lett som det, dessverre… Ved innkjøp av mobiltelefon og betaling av abonnement for telefon/internett som også brukes privat, må merverdiavgift nemlig fordeles forholdsmessig.

Du er selv ansvarlig for å vurdere forbruket mtp. fordeling av MVA. Hvor mye av telefonen brukes privat og hvor mye brukes i bedriften?

Hvis telefonen brukes 40% privat og 60% i bedriften, skal både innkjøp av telefon og telefonregningene kun føres med 60% MVA-fradrag. Resterende del av kostnadene skal bokføres uten moms (og på privat konto for den saks skyld!).

Les også: Skatteregler ved elbil som firmabil

Få kontroll på regnskapet med Tripletex – regnskap gjort smart, enkelt og effektivt

3. Jeg må føre MVA på inkassovarsel

Nei. Ved eventuell inkassosak skal kun originalfaktura føres med MVA (reskontroføres under riktig leverandør). Betalingsoppfordringer og inkassovarsler skal IKKE føres med moms.

Ettersom vederlaget for inkassoen (altså originalfakturaen) allerede er bokført med MVA skal denne ikke føres på nytt. Det er kun salær og renter i forbindelse med inkasso eller betalingsoppfordring som kostnadsføres på dette tidspunktet. Denne kostnaden representerer ikke en omsetning som utløser avgiftsplikt. Så ikke noe MVA-fradrag for bedriften å hente her!

4. Bokføring av MVA ved innkjøp av mat – jeg kan føre full moms på dette, eller?

Hvis bedriften din kjøper og selger mat som vare så kan du føre full moms på dette.

Om bedriften din kun bruker mat som fortæring for ansatte, så skal all mat føres uten MVA. Noe man må huske på med tanke på dette er at faktura eller kvittering fra hotell oftest inneholder både kostnad for overnatting og frokost. Når bilag fra hotellovernatting skal bokføres må frokosten (og annen mat) som er inkludert i prisen skilles ut fra fakturaen og føres uten merverdiavgift – denne får du nemlig ikke fradrag for.  

Merk at det heller ikke foreligger noen rett til fradrag for MVA ved servering ved møter, representasjon eller mat til personal.

MVA regler: innkjøp av mat

5. Jeg har krav på fradrag for MVA for personalkostnader

Nei, du har ikke krav på fradrag for merverdiavgift for personalkostnader, som for eksempel velferdstiltak eller andre sosiale kostnader som føres mot annen personalkost. Disse kostnadene kan ikke ses som om de har «nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten» og faller dermed ikke under kostnader der man kan kreve MVA-fradrag.

6. Jeg skal betale VAT på samme måte som jeg betaler norsk MVA

Nei, dette stemmer ikke. VAT fra utlandet er ikke det samme som norsk MVA, og ved innkjøp fra utlandet skal leverandøren ikke påføre VAT på fakturaen. Hvis det er beregnet MVA (VAT) på fakturaen skal du etterspørre ny faktura hos leverandøren. Du som kjøper skal nemlig ikke betale VAT i leverandørens hjemland, men beregne og betale norsk MVA i stedet.

Beløpet må du selv oppgi i MVA-oppgaven (tollverdien av varen legges til grunn for MVA-beregningen).

Ved kjøp (og salg) av fjernleverbare tjenester, programvare og elektronisk materiell (eks. tidsskrifter eller databaser fra utenlandske leverandører) skal det også beregnes MVA – såkalt reverse charge/snudd avregning. Så lenge anskaffelsen ville vært avgiftspliktig i Norge skal det betales utgående MVA ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet.

Og til sist,

fradrag for MVA kan kun kreves hvis bilaget som skal dokumentere det oppfyller krav i lov/forskrift. Det kan du lese mer om her.

Hvis du har spørsmål eller lurer på noe så kan du gjerne kontakte oss på Rg Regnskap!

Vi som jobber med regnskap bruker ofte forkortelser og begreper som ikke alle andre er kjent med, og derfor har jeg satt opp en liste med ord og uttrykk som ofte går igjen.

God økonomiforståelse er viktig når man driver et selskap, og da hjelper det at vi snakker samme språk. Dette er ikke en utfyllende liste, men en enkel innføring.

Duo Pluss Regnskap, Ida M. Waren og Catrine Pettersen.

Enkeltpersonforetak (ENK) eller selvstendig næringsdrivende

Enkeltpersonforetak, der du som person og bedriften er samme juridiske enhet. Det vil si at du bærer personlig ansvar for bedriften. Dersom du skal drive en virksomhet uten særlig risiko, kan dette være en grei organisasjonsform. Det er en del fordeler, men også en del ulemper med denne typen organisasjonsform. Be om råd fra en kyndig regnskapsfører/konsulent om du du er usikker på valg av organisasjonsform.

Aksjeselskap (AS)

Et aksjeselskap er en egen juridisk enhet, og det innebærer mindre personlig ansvar og risiko. Du må ha et aksjeinnskudd på minimum 30.000 kr. Du eier aksjene (alene eller sammen med andre), og har mulighet til å selge, ta inn investorer ol. Du vil som lønnsmottaker fra bedriften ha samme rettigheter som ordinært ansatt med tanke på sykepenger, dagpenger, pensjon ol.

Bilag / Dokumentasjon

Bilag er dokumentasjon av transaksjoner som er tilknyttet virksomheten din. Det kan være en faktura, en kvittering, timelister ol. Det er strenge krav til hva dokumentasjonen skal inneholde. Det skal blant annet inneholde dato, beløp med spesifisert mva-beløp, det skal tydelig fremkomme tilknytning til virksomheten, og det skal ikke være mulig å endre i ettertid. Dokumentasjon/ bilag skal oppbevares i minst fem år (som hovedregel, i noen tilfeller skal dokumentasjon oppbevares i 10 år).

Få kontroll på regnskapet med Tripletex – regnskap gjort smart, enkelt og effektivt

Utgående faktura (salgsdokument)

En utgående faktura skal lages i et godkjent fakturaprogram, hvor fakturanummer-serien er stigende og det er ikke mulig å overstyre fakturanummer (det skal ikke være hull i nummerserien).

For at en faktura skal være godkjent må den inneholde minimum følgende:

  • Selgers navn og organisasjonsnummer.
  • Dersom selskapet er et aksjeselskap (og i noen tilfeller EPF) skal “Foretaksregisteret” stå på fakturaen.
  • Dersom selskapet er mva-registrert, skal dette også fremkomme etter organisasjonsnummeret med bokstavene MVA bak.
  • Kjøpers navn (og ev. organisasjonsnummer)
  • Dato
  • Beskrivelse av vare/tjeneste
  • Totalpris, og spesifisert mva-beløp
  • Dersom man selger både mva-pliktig og mva-fritt, ev. forskjellige mva-satser, skal dette tydelig fremkomme på egne linjer på fakturaen
  • Betalingsfrist

Kreditnota

En kreditnota utstedes dersom man har behov for å endre en allerede utsendt faktura. Det er samme krav til en kreditnota som til en utgående faktura.

Likviditet

Dette er for mange et litt vanskelig ord, men det betyr egentlig bare pengestrømmen. Hva kommer inn på konto og når, og hva skal betales og når. Det er viktig å ha kontroll på likviditeten, da det er flere ting som skal betales med forskjellig forfall, som f.eks mva og skatt/aga. Dette betales terminvis, etterskuddsvis. Dersom du har et likviditetsbudsjett, vil du ha bedre kontroll på pengestrømmen, og vil kunne ta grep dersom du ser at det er ubalanse.

Merverdiavgift (MVA/MOMS)

Når din ny-oppstartet bedrift har passert 50.000 kr i avgiftspliktig omsetning, skal selskapet registreres i merverdiavgiftsregisteret. Det er viktig å følge med på dette, da den fakturaen som overstiger grensen må det beregnes og betales mva for. Det er derfor lurt å notere på den fakturaen som overstiger grensen, at mva vil bli etterfakturert (dersom det er til en bedrift). Du har IKKE lov til å beregne mva på et salg før du er registrert i merverdiavgiftsregisteret.

Når selskapet er registrert i mva-registeret, plikter du å sende inn mva-oppgave hver 2.måned (faste terminer). Du vil også kunne få fradrag for inngående mva (mva på kjøp til bedriften) når du er registrert, forutsatt at dokumentasjonen på kjøpet inneholder alle krav, og at selve kjøpet inngår i reglene for rett til mva-fradrag.

Vi anbefaler å få hjelp av en regnskapsfører eller rådgiver når du passerer grensen. Det vil i noen tilfeller være mulig å få fradrag for inngående avgift for kjøp gjort før registreringen. Det må da søkes om tilbakegående mva-fradrag for dette.

Avstemming

Avstemming er en kontroll av saldoene på regnskaps-kontoene. Eks at saldoen på bankkontoen i regnskapet stemmer med saldoen i banken, eller at saldo skyldig mva/skatt/aga stemmer med faktisk skyldig beløp til Skatteetaten. Alle saldoer skal dokumenteres.

Dersom du har en regnskapsfører, vil de ta seg av lovpålagt avstemming. Dette bør gjøres ofte, for å ha god kontroll på regnskapet. Bankkonto bør avstemmes hver måned, mens andre kontoer bør avstemmes terminvis og noen årlig.

Dersom du tar regnskapet selv, vil vi likevel anbefale at du får hjelp av regnskapsfører/ konsulent til avstemming minst en gang pr år.

Skatt og arbeidsgiveravgift (AGA)

Når man kjører lønn, plikter arbeidsgiver å trekke forskuddsskatt iht medarbeiderens skattekort. Denne skatten skal settes inn på en skattetrekkskonto (se eget avsnitt), og betales inn terminvis.

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere er pålagt å betale. Det er en prosentandel av lønn til ansatte. Det er differensiert prosentsats i Norge, men hovedsats er 14,1% av all lønn. Dette skal betales inn samtidig med de ansattes forskuddsskatt, terminvis.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

OTP er en pensjonssparing som arbeidsgivere plikter å ha for alle ansatte over 20 år som har en stillingsprosent på 20% og oppover. OTP opprettes i banken eller hos forsikringsselskapet ditt. Det skal betales arbeidsgiveravgift av dette beløpet.

I dag er satsen 2% av all lønn. Det er også mulig å spare mer for de ansatte som et gode eller en fordel, men merk at dette er skattepliktig for den ansatte.

Skattetrekkskonto

Når det kjøres lønn i et selskap, plikter arbeidsgiver å trekke skatt av medarbeiderens lønn iht til skattekort. Dette er medarbeiderens penger som arbeidsgiver skal sette av og betale inn på vegne av den ansatte. Det er derfor lovpålagt å bruke en skattetrekkskonto som disse pengene skal settes inn. Og dette SKAL gjøres samtidig med lønnsutbetaling. Denne kontoen er sperret for utbetaling til alle andre kontoer enn skatteoppkreveren/kemneren. Hver andre måned, på fastsatte datoer, plikter arbeidsgiver å betale inn skatten som er trukket.

Årsoppgjør / Skattemelding

Dersom du har et ENK sendes skattemelding inn på ditt personnummer og alle dine private poster vil ligge i samme skattemelding. Det er svært viktig å vite at når du står registrert som næringsdrivende MÅ du sende inn næringsoppgave, selv om du ikke har drift i selskapet. Du kan ikke la være å sende inn, slik ordinære arbeidstakere kan.

Det skal sendes inn næringsoppgave på inntekter og kostnader tilknyttet bedriften. Det er viktig at dette blir gjort korrekt. Be om hjelp fra en kyndig regnskapsfører til dette dersom du er usikker.

Et aksjeselskap skal sende inn skattemelding for selskapet. I tillegg skal det utarbeides et årsregnskap med noter som skal sendes inn til Brønnøysundregistrene. Dette kalles et offisielt regnskap. Det skal også foreligge en signert generalforsamlingsprotokoll hvor årsregnskapet godkjennes av aksjonærene.

Hvis du har spørsmål eller lurer på noe så kan du gjerne kontakte oss her.