Stikkord: Selskapsform

Hvilken selskapsform bør du velge?

Valg av selskapsform: Tenk risiko!

Hvilken organisasjonsform du velger når du skal starte egen bedrift har stor innvirkning på både ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter for deg som bedriftseier.

En av de viktigste faktorene her er hvilken risiko som er forbundet med det man skal drive med. Faktorer som påvirker risikoen kan for eksempel være hvor mange ansatte du skal ha, om du skal ha mange ulike leverandører eller hvorvidt du må låne mye penger fra bank eller aksjonærer.

Som vi alle vet, er det ikke alle selskaper som klarer seg, og det er viktig at du har sikret deg og dine private verdier i tilfelle oppstartsdrømmen skulle gå i knus.

Enkeltpersonforetak

Dette er en selskapsform som er mye benyttet hvis du skal drive for deg selv og ikke har så stor risiko (eller dersom du kan forsikre deg mot risikoen).

Alle penger som kommer inn i selskapet kan du fritt bruke akkurat som du vil, både privat og i selskapet. Selskapet ditt og deg sees under ett. Det er få formaliteter knyttet til å drive ett enkeltpersonforetak, og det er den selskapsformen som er enklest å etablere. Dette vil si at du kan få bedriften din raskt opp å gå.

Nedsiden med å ha enkeltpersonforetak, er at dersom foretaket pådrar seg stor gjeld og du ender opp med å skylde masse penger kan du risikere å miste både hus, bil, hytte eller annet som du eier privat. Dette fordi du med denne selskapsformen står som personlig ansvarlig for alt som har med næringen din å gjøre.

LES OGSÅ: Fordeler og ulemper med enkeltpersonforetak

Med et enkeltmannsforetak vil du ikke få dagpenger dersom du blir arbeidsledig, og du får ikke diett eller andre goder som man kan få som ansatt i eget AS. Du kan dog trekke fra reiseutgifter som mat, kjøregodtgjørelse osv. på tjenestereiser. Når det gjelder sykepenger, har du anledning til å kjøpe deg sykepengeforsikring som kan dekke opp for tapt inntekt om du blir syk. Denne er ikke veldig kostbar om du velger å få sykepenger fra den 17. dagen. Da må du dekke de 16 første dagene selv, men det må man i et aksjeselskap også.

Aksjeselskap (AS)

Dersom det er stor risiko knyttet til det du driver med er AS den selskapsformen du bør velge. Skal du drive sammen med andre kan også AS være riktig selskapsform, men du kan også vurdere ANS/DA.

Med tanke på risiko, er den største fordelen at du ikke vil risikere å miste dine private eiendeler om selskapet ditt må avvikles. Men du må være klar over at banken mange ganger vil at du skal stille personlig ansvar for f.eks lån til eget AS. Da kan du miste hus, bil, båt osv. selv om du driver i AS-formen.

Du kan få diett o.l. som er skattefritt når du driver eget AS, og som en hovedregel kan du få dagpenger om du blir arbeidsledig. Når det gjelder sykepenger, må du nesten alltid dekke de 16 første kalenderdagene fra eget AS før NAV overtar ansvaret. Men husk at for å få sykepenger må du ha fått lønn, og det er jo ikke alltid man har kunnet utbetale lønn til seg selv i f.eks. en oppstartsfase. Du må også betale arbeidsgiveravgift av lønn til deg selv. Dette er en kostnad i regnskapet ditt, og det kan fort være en likviditetsmessig utfordring, spesielt i en oppstartfase.

LES OGSÅ: Fordeler og ulemper med AS

Med selskapsformen AS kan du kun ta ut penger som lønn eller utbytte. Pengene som er i et AS er ikke dine selv om du står som eneste aksjonær. Dette er en av sakene som vi ser at eiere av et AS sliter aller mest med å forstå. Det skaper ofte ekstra problemer om man tar ut penger slik det passer en – slik man kan gjøre i et enkeltpersonforetak.

Det er også en del formaliteter med skjemaer, avtaler o.l. som du må forholde deg til når du driver et eget AS. Et aksjeselskap må dessuten ha aksjekapital på minst 30 000 kroner, så sammenlignet med enkeltmannsforetak er opprettelsen av et AS en langt mer tidkrevende prosess.

Ansvarlig selskap/ Delt ansvar (ANS/DA)

Dersom du anser risikoen i selskapet for lav, og du skal drive bedriften sammen med andre, så kan du velge selskapsformen ANS/DA. Min anbefaling er å drive et DA, som betyr “delt ansvar”. Denne selskapsformen har noen regelsett som man ser i enkeltpersonforetak, og noen regelsett som man ser i AS. Ansvarsforholdet er som i et enkeltpersonforetak ved at man står personlig ansvarlig, men eier man f.eks. 50 % av bedriften, så hefter man kun for 50 % av gjeld.

Du kan kjøpe sykepengeforsikring som i et enkeltpersonforetak, du får ikke dagpenger om du blir arbeidsledig, og du kan ikke motta diett osv. Du kan dog trekke fra utgifter til mat, kjøregodtgjørelse osv. på tjenestereiser.

Du skal ikke betale arbeidsgiveravgift på det du og de andre medeierne tar ut i lønn. Dette kan fort bli en stor besparelse i regnskapet og likviditetsmessig for dere som selskap.

Det er generelt lite formaliteter med denne selskapsformen, også med tanke på å ta ut penger slik det er i et enkeltpersonforetak.

Kort oppsummert

  • Stor risiko: AS, men vær klar over at du kan måtte stille personlige garantier overfor bank osv. Da risikerer du personlige verdier.
  • Liten risiko, drive alene: Enkeltpersonforetak
  • Liten risiko, drive sammen: DA eller AS

Dette innlegget er skrevet av Petim Regnskap, og oppdatert av Tripletex.

Vi som jobber med regnskap bruker ofte forkortelser og begreper som ikke alle andre er kjent med, og derfor har jeg satt opp en liste med ord og uttrykk som ofte går igjen.

God økonomiforståelse er viktig når man driver et selskap, og da hjelper det at vi snakker samme språk. Dette er ikke en utfyllende liste, men en enkel innføring.

Duo Pluss Regnskap, Ida M. Waren og Catrine Pettersen.

Enkeltpersonforetak (ENK) eller selvstendig næringsdrivende

Enkeltpersonforetak, der du som person og bedriften er samme juridiske enhet. Det vil si at du bærer personlig ansvar for bedriften. Dersom du skal drive en virksomhet uten særlig risiko, kan dette være en grei organisasjonsform. Det er en del fordeler, men også en del ulemper med denne typen organisasjonsform. Be om råd fra en kyndig regnskapsfører/konsulent om du du er usikker på valg av organisasjonsform.

Aksjeselskap (AS)

Et aksjeselskap er en egen juridisk enhet, og det innebærer mindre personlig ansvar og risiko. Du må ha et aksjeinnskudd på minimum 30.000 kr. Du eier aksjene (alene eller sammen med andre), og har mulighet til å selge, ta inn investorer ol. Du vil som lønnsmottaker fra bedriften ha samme rettigheter som ordinært ansatt med tanke på sykepenger, dagpenger, pensjon ol.

Bilag / Dokumentasjon

Bilag er dokumentasjon av transaksjoner som er tilknyttet virksomheten din. Det kan være en faktura, en kvittering, timelister ol. Det er strenge krav til hva dokumentasjonen skal inneholde. Det skal blant annet inneholde dato, beløp med spesifisert mva-beløp, det skal tydelig fremkomme tilknytning til virksomheten, og det skal ikke være mulig å endre i ettertid. Dokumentasjon/ bilag skal oppbevares i minst fem år (som hovedregel, i noen tilfeller skal dokumentasjon oppbevares i 10 år).

Få kontroll på regnskapet med Tripletex – regnskap gjort smart, enkelt og effektivt

Utgående faktura (salgsdokument)

En utgående faktura skal lages i et godkjent fakturaprogram, hvor fakturanummer-serien er stigende og det er ikke mulig å overstyre fakturanummer (det skal ikke være hull i nummerserien).

For at en faktura skal være godkjent må den inneholde minimum følgende:

  • Selgers navn og organisasjonsnummer.
  • Dersom selskapet er et aksjeselskap (og i noen tilfeller EPF) skal “Foretaksregisteret” stå på fakturaen.
  • Dersom selskapet er mva-registrert, skal dette også fremkomme etter organisasjonsnummeret med bokstavene MVA bak.
  • Kjøpers navn (og ev. organisasjonsnummer)
  • Dato
  • Beskrivelse av vare/tjeneste
  • Totalpris, og spesifisert mva-beløp
  • Dersom man selger både mva-pliktig og mva-fritt, ev. forskjellige mva-satser, skal dette tydelig fremkomme på egne linjer på fakturaen
  • Betalingsfrist

Kreditnota

En kreditnota utstedes dersom man har behov for å endre en allerede utsendt faktura. Det er samme krav til en kreditnota som til en utgående faktura.

Likviditet

Dette er for mange et litt vanskelig ord, men det betyr egentlig bare pengestrømmen. Hva kommer inn på konto og når, og hva skal betales og når. Det er viktig å ha kontroll på likviditeten, da det er flere ting som skal betales med forskjellig forfall, som f.eks mva og skatt/aga. Dette betales terminvis, etterskuddsvis. Dersom du har et likviditetsbudsjett, vil du ha bedre kontroll på pengestrømmen, og vil kunne ta grep dersom du ser at det er ubalanse.

Merverdiavgift (MVA/MOMS)

Når din ny-oppstartet bedrift har passert 50.000 kr i avgiftspliktig omsetning, skal selskapet registreres i merverdiavgiftsregisteret. Det er viktig å følge med på dette, da den fakturaen som overstiger grensen må det beregnes og betales mva for. Det er derfor lurt å notere på den fakturaen som overstiger grensen, at mva vil bli etterfakturert (dersom det er til en bedrift). Du har IKKE lov til å beregne mva på et salg før du er registrert i merverdiavgiftsregisteret.

Når selskapet er registrert i mva-registeret, plikter du å sende inn mva-oppgave hver 2.måned (faste terminer). Du vil også kunne få fradrag for inngående mva (mva på kjøp til bedriften) når du er registrert, forutsatt at dokumentasjonen på kjøpet inneholder alle krav, og at selve kjøpet inngår i reglene for rett til mva-fradrag.

Vi anbefaler å få hjelp av en regnskapsfører eller rådgiver når du passerer grensen. Det vil i noen tilfeller være mulig å få fradrag for inngående avgift for kjøp gjort før registreringen. Det må da søkes om tilbakegående mva-fradrag for dette.

Avstemming

Avstemming er en kontroll av saldoene på regnskaps-kontoene. Eks at saldoen på bankkontoen i regnskapet stemmer med saldoen i banken, eller at saldo skyldig mva/skatt/aga stemmer med faktisk skyldig beløp til Skatteetaten. Alle saldoer skal dokumenteres.

Dersom du har en regnskapsfører, vil de ta seg av lovpålagt avstemming. Dette bør gjøres ofte, for å ha god kontroll på regnskapet. Bankkonto bør avstemmes hver måned, mens andre kontoer bør avstemmes terminvis og noen årlig.

Dersom du tar regnskapet selv, vil vi likevel anbefale at du får hjelp av regnskapsfører/ konsulent til avstemming minst en gang pr år.

Skatt og arbeidsgiveravgift (AGA)

Når man kjører lønn, plikter arbeidsgiver å trekke forskuddsskatt iht medarbeiderens skattekort. Denne skatten skal settes inn på en skattetrekkskonto (se eget avsnitt), og betales inn terminvis.

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere er pålagt å betale. Det er en prosentandel av lønn til ansatte. Det er differensiert prosentsats i Norge, men hovedsats er 14,1% av all lønn. Dette skal betales inn samtidig med de ansattes forskuddsskatt, terminvis.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

OTP er en pensjonssparing som arbeidsgivere plikter å ha for alle ansatte over 20 år som har en stillingsprosent på 20% og oppover. OTP opprettes i banken eller hos forsikringsselskapet ditt. Det skal betales arbeidsgiveravgift av dette beløpet.

I dag er satsen 2% av all lønn. Det er også mulig å spare mer for de ansatte som et gode eller en fordel, men merk at dette er skattepliktig for den ansatte.

Skattetrekkskonto

Når det kjøres lønn i et selskap, plikter arbeidsgiver å trekke skatt av medarbeiderens lønn iht til skattekort. Dette er medarbeiderens penger som arbeidsgiver skal sette av og betale inn på vegne av den ansatte. Det er derfor lovpålagt å bruke en skattetrekkskonto som disse pengene skal settes inn. Og dette SKAL gjøres samtidig med lønnsutbetaling. Denne kontoen er sperret for utbetaling til alle andre kontoer enn skatteoppkreveren/kemneren. Hver andre måned, på fastsatte datoer, plikter arbeidsgiver å betale inn skatten som er trukket.

Årsoppgjør / Skattemelding

Dersom du har et ENK sendes skattemelding inn på ditt personnummer og alle dine private poster vil ligge i samme skattemelding. Det er svært viktig å vite at når du står registrert som næringsdrivende MÅ du sende inn næringsoppgave, selv om du ikke har drift i selskapet. Du kan ikke la være å sende inn, slik ordinære arbeidstakere kan.

Det skal sendes inn næringsoppgave på inntekter og kostnader tilknyttet bedriften. Det er viktig at dette blir gjort korrekt. Be om hjelp fra en kyndig regnskapsfører til dette dersom du er usikker.

Et aksjeselskap skal sende inn skattemelding for selskapet. I tillegg skal det utarbeides et årsregnskap med noter som skal sendes inn til Brønnøysundregistrene. Dette kalles et offisielt regnskap. Det skal også foreligge en signert generalforsamlingsprotokoll hvor årsregnskapet godkjennes av aksjonærene.

Hvis du har spørsmål eller lurer på noe så kan du gjerne kontakte oss her.