Kort fortalt
- Overtid er arbeid utover alminnelig arbeidstid, og gir ansatte rett til overtidsbetaling med et tillegg på minst 40 %.
- Arbeidsgiver kan pålegge overtid ved særlig behov, men det finnes grenser for hvor mye overtid som kan pålegges.
- Ansatte har krav på pauser og hviletid etter overtid, samt mulighet for avspasering.
- Overtidslønn er skattepliktig, og det er viktig å dokumentere arbeidstiden for korrekt registrering av overtid.
Hva er overtid og overtidsbetaling?
Overtidsarbeid er de ekstra arbeidstimene som ansatte jobber utover det som, ifølge arbeidsmiljøloven, er alminnelig arbeidstid. Det gir både arbeidsgiver og ansatte fleksibilitet til å håndtere økt arbeidsmengde eller uforutsette situasjoner. I tillegg sikrer det ansatte å bli kompensert for den ekstra innsatsen.
Overtidsbetaling er det du får betalt for overtidsarbeidet. Vanligvis kompenseres overtid med et tillegg på minst 40 %. Det er grenser for hvor mange timer en person kan jobbe per dag og per uke, samt egne krav til hvilepauser. Vi kommer tilbake til dette lenger ned i artikkelen.
Mertid
Mertid er tiden du jobber utover din avtalte arbeidstid, men som fremdeles er innenfor alminnelig arbeidstid. Om avtalt arbeidstid er 7,5 timer i løpet av en dag, og du jobber 8,5 timer, tilsvarer det 1 time mertid.
Ved fleksibel arbeidstid, også kalt fleksitid, kan mertiden avspaseres på et senere tidspunkt.
Når kan arbeidsgiver pålegge overtid?
Arbeidsgiver kan pålegge overtid dersom det oppstår et “særlig og tidsavgrenset behov”. Dette kan for eksempel være ved uforutsette situasjoner, prosjekter med korte frister eller akutte hendelser. Overtid skal ikke være en fast ordning.
Arbeidsmiljøloven setter tydelige grenser for hvor mye overtid som kan pålegges.
Grensene for overtid (uten tariffavtale) er:
| Periode | Maks timer |
| 7 dager | 10 timer |
| 4 sammenhengende uker | 25 timer |
| 52 uker | 200 timer |
Med tariffavtale kan grensene utvides:
| Periode | Maks timer |
| 7 dager | 20 timer |
| 4 sammenhengende uker | 50 timer |
| 52 uker | 300 timer |
I særlige tilfeller kan Arbeidstilsynet godkjenne ytterligere overtid: inntil 25 timer per uke og 200 timer per halvår.
Merk: Ansatte i ledende eller særlig uavhengig stilling er ikke omfattet av overtidsbestemmelsene.
Er overtid frivillig?
Det er kombinasjon av pålagt plikt og frivillighet, avhengig av situasjonen. Hvis arbeidsgiver pålegger overtid innenfor lovens rammer, har den ansatte som hovedregel plikt til å utføre arbeidet. Men det finnes unntak:
- Hvis vedkommende har gyldig grunn til å avslå, for eksempel helseproblemer eller andre tungtveiende hensyn.
- I virksomheter med tariffavtale kan det være avtalt at overtid i noen tilfeller er frivillig.
Arbeidstakere har også mulighet til å inngå avtaler med arbeidsgiver om fleksible løsninger, som avspasering eller arbeid på andre tidspunkter.
Hva har du krav på av pauser?
Å ta avbrekk fra jobben kan klargjøre hodet og bedre effektiviteten. Frisk luft, en matpause eller bare det å slappe av kan gi ny giv til resten av arbeidsdagen.
Generelt sett har du krav på en pause dersom arbeidsdagen er minst 5,5 timer. Og totalt minst en halv time når arbeidsdagen er minst 8 timer. Hvis du ikke kan forlate plassen under pausen, skal det regnes som arbeidstid.
Når det gjelder overtid, og du jobber to timer etter alminnelig arbeidstid, har du krav på en halvtimes pause. Pausen regnes som en del av arbeidstiden i dette tilfellet.
Husk at mange arbeidsgivere har gode ordninger rundt overtidsmat – se hvilke regler som gjelder.
Krav på hviletid etter overtid
Etter å ha jobbet overtid har arbeidstakere rett på minst 11 timer sammenhengende hvile før de starter sin neste arbeidsdag. Dette for å sikre tilstrekkelig hvile og restitusjon etter lange og krevende arbeidsdager.
Også her er det noen unntaksregler. Ved ekstraordinære omstendigheter, som akutte situasjoner som krever umiddelbar respons eller beredskap, kan det tillates kortere eller fraværende perioder med hvile. Unntakene må brukes med varsomhet, for å beskytte ansattes helse og sikkerhet.
Krav på overtidsbetaling
Overtidsbetaling er bedre betalt enn normal lønn. Det skal betales et tillegg som er på minst 40 %, slik at timelønnen for overtid blir minst 140 % av vanlig lønn.
Mange tariffavtaler har likevel høyere tillegg, som varierer mellom 50 % og 100 %, avhengig av når på døgnet eller hvilken dag overtidsarbeidet utføres.
Ved mertid får du vanlig lønn, istedenfor overtidsbetaling, siden det er innenfor den alminnelige arbeidstiden. Men har du fleksitid vil mertid føre til plusstimer, som kan avspaseres på et senere tidspunkt.
Les mer om lønn og lønnskostnader i guiden «Alt om lønn».
Overtid og skatt
Overtidslønn rapporteres som en del av den totale inntekten din, og er skattepliktig. Skatten beregnes på dine samlede inntekter, inkludert overtidslønn.
Vær oppmerksom på at det kan være forskjellige satser for skatt på overtid i henhold til gjeldende skatteregler. Det kan også være ulike regler og satser når det gjelder trygd og pensjonspoeng knyttet til overtidsarbeidet ditt.
Avspasering av overtid – hvilke regler gjelder?
Avspasering er en fleksibel løsning for å håndtere overtid, da kan du kan ta fri for de timene du har jobbet utover den alminnelige arbeidstiden. I bedrifter hvor det er mulig, gir det en unik mulighet til å balansere jobb og fritid.
Det er opp til arbeidsgiver å vurdere hva som er mest hensiktsmessig for bedriften, og det er altså ikke noe du kan kreve.
Ved avspasering skal likevel tillegget, på minst 40 % pr. time, utbetales.
Hva sier arbeidsmiljøloven om avspasering?
Arbeidsmiljøloven setter standarden for arbeidstid og overtid, men detaljer om avspasering må avtales individuelt eller gjennom tariffavtaler.
Når kan jeg avspasere?
Først om fremst må du ha jobbet overtid. Du må også ha en avtale med arbeidsgiver og avklare avspasering på forhånd.
Hvordan registrere overtid?
Det er viktig å dokumentere arbeidstiden, for å registrere overtid korrekt. Arbeidsgiver må ha en nøyaktig oversikt over de ansattes arbeidstimer for å kunne se hvilke timer som kvalifiserer til overtid.
Dette kan blant annet gjøres med et timeregistreringssystem. Med Tripletex kan du føre timer på farten, og får i tillegg full oversikt over timene som er registrert. Med flere godkjenningsnivåer kan prosessene skreddersys for hver enkelt bedrift.
Overføring av overtid
Regler for overføring av ubrukt overtid kan variere mellom bedrifter. Ofte må opparbeidet overtid brukes innen en bestemt periode, ellers kan den gå tapt. Det er også begrensninger på hvor mye overtid som kan tas ut samtidig. Undersøk med din arbeidsgiver.
Vanlige spørsmål om overtid
Overtidsbetaling er lønn for arbeid utover alminnelig arbeidstid. Loven krever et tillegg på minst 40 %, slik at timelønnen for overtid er minst 140 % av vanlig lønn.
Ja, ved særlig og tidsavgrenset behov. Grensene er 10 timer per uke, 25 timer per fire uker og 200 timer per år. Du kan avslå ved gyldig grunn, for eksempel helseproblemer.
Uten tariffavtale: 10 timer per uke, 25 timer per fire uker og 200 timer per år. Med tariffavtale kan grensene økes til henholdsvis 20, 50 og 300 timer.
Ja. Jobber du to timer eller mer etter alminnelig arbeidstid, har du krav på 30 minutters pause. Den regnes som arbeidstid og skal lønnes.
Ja, men det er opp til arbeidsgiver. Tillegget på minst 40 % skal uansett utbetales kontant – du avspaserer timene, ikke tillegget.
Ja. Overtidslønn beskattes som vanlig inntekt og rapporteres sammen med resten av lønnen din.
Lær deg Tripletex
Ferie og feriepenger i Tripletex
- 4. jun kl. 09:00
Kjør din første lønn i Tripletex
- 11. jun kl. 09:00
