Målet med fritaksmetoden er å unngå såkalt kjedebeskatning – altså at samme inntekt beskattes flere ganger på vei opp gjennom ulike selskapsledd.
Fritaksmetoden gjelder først og fremst for aksjeselskaper (AS og ASA), men også for enkelte andre selskapsformer som banker, forsikringsselskaper og liknende. Den gjelder ikke for enkeltpersonforetak eller privatpersoner.
Når gjelder fritaksmetoden – og hvordan fungerer den i praksis?
For at fritaksmetoden skal gjelde, må aksjene som gir gevinst eller utbytte, normalt være i selskaper som er hjemmehørende innenfor EØS. Det finnes også regler som åpner for at metoden kan gjelde for investeringer utenfor EØS, men da må ekstra vilkår være oppfylt – for eksempel at selskapet faktisk er skattepliktig i hjemlandet.
Eksempel:
Et norsk aksjeselskap eier aksjer i et annet norsk selskap. Når det underliggende selskapet betaler ut utbytte, får morselskapet dette skattefritt fordi fritaksmetoden gjelder. På den måten beskattes ikke overskuddet flere ganger, men først når det eventuelt tas ut som utbytte til personlige eiere.
Det finnes unntak, for eksempel at 3 % av utbyttet regnes som skattepliktig inntekt (såkalt 3 %-regelen). Dette gjelder stort sett bare for utbytte – ikke for gevinst ved salg av aksjer.
