Inflasjon oppstår når prisnivået stiger sammenhengende over tid slik at valutaens verdi faller, og måles som regel ved veksten i konsumprisindeksen.
Inflasjon er en betegnelse på at prisnivået stiger over tid. Det kan også beskrives som et fall i verdien av penger, man får altså mindre varer for samme pengebeløp. Pengenes kjøpekraft er altså svekket.
Hvordan regner man ut inflasjon?
Konsumprisindeksen brukes i utregning av inflasjon. Konsumprisindeks er et begrep for prisnivået på en stor gruppe utvalgte varer og tjenester som privathusholdninger bruker. Det er Statistisk Sentralbyrå som samler inn denne dataen.
Dersom konsumprisindeksen stiger fra én måleperiode til en annen, defineres det altså som inflasjon. En kraftig stigning av konsumprisindeksen over kort tid kalles hyperinflasjon.
Hvordan oppstår inflasjon?
Årsaken til inflasjon er at pengemengden øker, uten at produksjonen av varer og tjenester øker. Eventuelt at pengemengden øker mer enn økningen i produksjon. Det vil si at tilgangen på varer er mindre enn tilgangen på penger, som resulterer i en økning i prisnivået.
En økning av pengemengden kan være et resultat av at rentenivået er lavt, og at bankene er villig til å låne ut mer penger.
Norges Bank kontrollerer renten, som bankene setter utlånsrenten sin etter, ved å ha et rentegulv for styringsrenten. På denne måten unngår man at bankene setter utlånsrenten for lavt.
Et eksempel på noe som kan skape inflasjon, er en økning i pris på flybilletter.
Inflasjon i Norge
Norges Bank prøver altså å holde styr på inflasjonen, det vil si å holde den stabil fordi både for høy og for lav inflasjon kan gi problemer for økonomien.
De har satt som mål at inflasjonen i Norge skal være tilnærmet lik 2,5 %, og bruker da ulike tiltak for å få inflasjonen ned eller opp dersom de ser at den blir for høy eller lav.
Inflasjon og deflasjon
Det motsatte av inflasjon, et vedvarende fall i prisnivået, kalles deflasjon.
